Overvintringssykdommer, sykdommer på overvintrende korn, gress og kløver forårsaket av ulike sopper som har optimum for vekst ved lave temperaturer. Noen har evne til vekst under –5 °C. Sykdommene viser seg etter snøsmeltningen om våren som større eller mindre flekker i plener eller åkre, hvor plantene er døde og dekket med et hvitaktig soppbelegg. Vanligvis blir skaden størst etter langvarig snødekke, men det kan også forekomme mindre døde flekker der det ikke har vært snø.

Viktigst er snømugg, Microdochium nivale, men i områder med mer enn 4–6 måneders snødekke kan hvit gresstrådkølle, Typhula ishikariensis, og rød gresstrådkølle, Typhula incarnata, gjøre stor skade. Angrepne planter blir dekket av et gråhvitt mycel, med tallrike svarte (Typhula ishikariensis), eller rødbrune (Typhula incarnata) 0,2–2 mm store sklerotier (hvileknoller). Sklerotiene blir liggende i jordoverflaten over sommeren, og tjener som smittekilde om høsten ved at mycel vokser ut av dem og inn i nye planter. De kan overleve i jorden i mange år.

Stor gressknollsopp, Myriosclerotinia borealis, gjør stor skade i områder med ekstremt lange, stabile perioder med vinterklima og snødekke. Drepte planter er dekket av et gråhvitt mycel og 2–8 · 1–4 mm svarte sklerotier. Disse spirer om høsten med dannelse av skålformede fruktlegemer (apothecier), og sporer spres til omkringliggende planter i kjølig og fuktig vær like før snøfall. Sklerotiene kan overleve i jorden i mange år.

Kløverråtesopp, Sclerotinia trifoliorum, kan gjøre mye skade på engbelgvekster, særlig rødkløver. Soppen angriper og dreper først og fremst plantenes rothals og røtter, og der kommer soppens små, svarte sklerotier til syne om våren. Tidlig snøfall om høsten eller langvarig, dypt snødekke på ufrossen mark disponerer for angrep av overvintringssopper. Skader kan forebygges ved bruk av resistente og godt klimatilpassede sorter. Sen nitrogengjødsling, som medfører kraftig tilvekst kort tid før vinteren, må unngås. Bekjempelse kan også skje med kjemiske soppmidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.