Overvåkingskamera, kamera som plasseres for ubetjente (automatiske) opptak av bilder (video). Overvåkingskamera benyttes av politiet og private aktører til kameraovervåking, også kalt fjernsynsovervåking. Politiet bruker kameraovervåking for å avdekke og forebygge kriminalitet (narkotikalovbrudd, ordensforstyrrelser osv.), mens private aktører i hovedsak benytter teknologien til å overvåke butikker, barnehager osv. for å kunne holde uønskede personer borte.

Rettslige forhold. All kameraovervåking av offentlig sted faller inn under personopplysningsloven, og skal merkes og meldes slik loven krever. For bruk av overvåkningskamera gjelder lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 § 36: «Med fjernsynsovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller lignende apparat.» Det er gitt forskrifter med vilkår for plassering av videokamera på offentlige steder (vei, gate o.l.) eller steder som er åpne for allmennheten (butikker, banklokaler o.l.). Et grunnvilkår er at det er et saklig behov for oppstilling og at dette er varslet med godt synlig oppslag, samt at billedopptak skal slettes når det ikke lenger er saklig behov for lagring. Kontroll med bruk av overvåkingskamera er underlagt Datatilsynet.

For bruk av kameraovervåking for sikring av bevis i straffesaker gjelder straffeprosesslovens regler. I norske rettssaker har det vært praksis at hemmelige billedopptak (den som er avbildet er uvitende om overvåkingen) av enkeltpersoner ikke tillates ført som bevis.

Bruk av overvåkingskamera har vist en markert økning i de senere årene. Økningen må dels ses på bakgrunn av et økende behov for ubetjent overvåkning av bygninger, offentlige steder ol., samtidig som det representerer en utfordring i forhold til personvernet. Særlig i storbyer er overvåkingsutstyr satt opp i gater og smug som er utsatt for vold og andre kriminelle handlinger. Det mest overvåkede området i Norge er i og rundt Oslo Sentralstasjon, Byporten og Oslo City, hvor politiet har drevet kameraovervåking siden 1998. I dette området skal det være minst 500 overvåkningskameraer (2005), og flesteparten av disse er bemannet med operatører.

Effekt. Det er en vanlig oppfatning blant folk at kamerovervåking har en allmennpreventiv virkning, men ifølge forskningsresultater fra Universitetet i Leicester blir det ikke noe særlig mindre kriminalitet eller vold i belastede områder som overvåkes. Men kameraovervåking fører til at flere saker blir oppklart, og at volden fører til mindre alvorlige skader på grunn av raskere inngripen og medisinsk hjelp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.