overflatebehandling - veiteknikk

Ved overflatebehandling av et veidekke er det spesielt to forhold som er viktig; for det første bør veidekket være mest mulig slitesterkt, og for det andre må det gi en tilfredsstillende friksjon.

Ved legging av asfaltdekke på vei sprøytes først ut et bituminøst (klebrig) bindemiddel som raskt overstrøs med et steinmateriale. Deretter valses dekket. Prosessen kan gjentas for å få en dobbel overflatebehandling.

Som bindemiddel benyttes vanligvis bitumen, bitumenløsning, bitumenemulsjon eller mykbitumen, men også polymermodifiserte bindemidler anvendes. Steinmaterialet kan bestå av ensgradert stein (pukk) med maksimal steinstørrelse på 8, 11, 16 eller 22 mm. Som steinmateriale kan det også anvendes grus. Overflatebehandling med grus ble tidligere benevnt ottadekke (forsøkt første gang i Ottadalen 1963).

Overflatebehandling anvendes på veier med liten til moderat trafikk og har gode friksjons- og lystekniske egenskaper. Blant ulempene er høy rullemotstand og dekkstøy. Steinsprut kan dessuten forekomme rett etter utlegging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg