Overdådighetsforordningen av 12. mars 1783.
Overdådighetsforordningen av 12. mars 1783.
Av .

Overdådighetsforordninger var ulike påbud, kjent gjennom flere århundrer. Formålet med overdådighetsforordningene var å begrense luksus, særlig i lavere sosiale lag.

Faktaboks

Også kjent som
luksusforbud

Luksus var et sentralt debattemne på særlig 1700-tallet. Emnet ble diskutert over hele Europa, også i Danmark-Norge. Det tradisjonelle synet på luksus bygget på den antikke dydslæren og kristen morallære, og overdådighet (luksus) var et samfunnsonde som måtte bekjempes. Luksus var både et moralsk og et økonomisk problem. Tanken var at et liv i luksus førte til moralsk forfall.

I Danmark-Norge ble det i liten grad produsert luksusvarer, og luksusvarer var dermed nærmest ensbetydende med import. Ifølge den rådende økonomiske tankegangen var det viktig for en stat å ha en positiv handelsbalanse med utlandet, og importen måtte derfor begrenses.

På 1700-tallet kom det en rekke overdådighetsforordninger. Dette var for eksempel lover som begrenset antall gjester og matretter i brylluper, dåp og andre festligheter. Kaffe ble forbudt. Overdådighetsforordningene hadde også som formål å begrense bruken av utenlandske stoffer med mer, og silke var for eksempel bare tillatt å bruke i luer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg