Oterspissmus er en familie i ordenen afrikainsektetere. Den inneholder kun tre arter i to slekter som alle lever i det sentrale Afrika. De kan minne om både oter og spissmus, men de er ingen av delene. De er dyktige svømmere som finner sin føde i vann.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Potamogale
Beskrevet av
Du Chaillu, 1860

Beskrivelse

Den største arten, kjempeoterspissmus Potamogale velox, var den første av de tre artene som ble beskrevet vitenskapelig. Dette skjedde i 1860, mens de to andre artene i slekten Micropotamogale først ble beskrevet i 1954 og 1955.

De tre artene har flere fellestrekk. Pelsen er tett, myk og vanntett. Den er temmelig ensfarget brun (ser mørkere ut når dyret er vått), men kjempeoterspissmus er kvit under buk, hals og hode. Øyne og ører er små og runde og skallen ganske flat, mens snuten er bred med lange værhår. I kroppsform minner kjempeoterspissmus ganske mye om en oter, men halen er flattrykt fra sidene. De to andre artene minner kanskje mer om en vånd enn om oter, deres hale er rund. Føttene er korte med fem tær. På bakføttene er andre og tredje tå vokst sammen og fungerer som en kam til å pleie pelsen med. Ruwenzorioterspissmus, Micropotomagale ruwenzorii, har svømmehud mellom tærne på alle føtter, noe de andre to artene ikke har.

Oterspissmus har flere bemerkelsesverdige tenner. I hver halvdel av overkjeven er første fortann størst, den ligner ei hjørnetann. I hver halvdel av underkjeven er første fortann derimot meiselformet og peker framover. De to andre fortennene, hjørnetanna og første premolar i hver kjevehalvdel, er trekanta og flattrykt fra sidene, slik at de minner om haitenner.

De to Micropotamogale ligner mye på hverandre både i utseende og størrelse. Halens lengde er rundt 80 prosent av kroppslengden og kledd med korte hår. Nimbaoterspissmus, Micropotamogale lamottei, er den minste med kroppslengde inntil 16 cm, halelengde 13 cm og vekt 95 g. Tilsvarende mål for ruwenzorioterspissmus er 20 cm, 15 cm og 135 g. Kjempeoterspissmus er betydelig større, med kroppslengde inntil 34 cm, halelengde 29 cm og vekt 780 g. Den flattrykte halen er kledd med lang pels over den innerste fjerdedelen og svært kort og tettsittende pels over resten.

Levevis

Tilpasningene beskrevet over passer svært godt til et akvatisk levesett. Alle de tre artene lever langs bekker og elver i regnskog og på savanne. Kjempeoterspissmus svømmer ved å pendle sideveis med halen, noe som er ganske unikt for et pattedyr. Mens den svømmer holder den beina tett inntil kroppen. De to andre artene svømmer med føttene. De holder gjerne til på grunt og varmt vann.

Alle tre er utelukkende nattaktive, dagen tilbringer de i en gang gravd ut i elvebredden eller blant trerøtter. Åpningen kan være over eller under vann.

Krabber og fisk er foretrukket føde, men de spiser også andre krepsdyr, makk og insektlarver. Værhårene på snuten er viktige for å finne mat under vann, men de bruker også luktesansen. Føden spises gjerne på land. De spiser bortimot halvparten av sin kroppsvekt daglig. Oterspissmus kan være under vann i opptil 15 minutter.

Oterspissmusenes formering er dårlig kjent, men ser ut til å være temmelig langsom. Hos nimbaoterspissmus er drektighetstiden 50 dager. Det er 2–6 unger i kullet, og de åpner øynene 23 dager gamle og spiser fast føde 40 dager gamle. De to andre artene får bare 1–2 unger i kullet.

Utbredelse og status

Kjempeoterspissmus har videst utbredelse av de tre artene. Den finnes over hele Kongobassenget, fra det vestlige Uganda og Zambia og helt til vestkysten av Afrika. Dessuten finnes det en liten bestand i Kakamega-skogen i Kenya. Den er klassifisert som livskraftig (LC).

Ruwenzorioterspissmus finnes kun i Albertine-riftdalen, vest for Victoriasjøen. Den lever i det østlige Kongo, vestlige Uganda og sørvestlige Rwanda. Den er også klassifisert som livskraftig.

Nimbaoterspissmus finnes i et veldig begrenset område av Guinea-regnskog, i det sørøstlige Guinea, nordlige og østlige Liberia og østlige Elfenbenskysten. Den er klassifisert som sårbar (VU).

Truslene er habitatødeleggelse, både ved hogging og brenning av skog og fra utvinning av mineraler (gruvedrift). Det siste forurenser også elver og bekker hvor oterspissmusene lever. Alle tre arter avhenger av intakte økosystemer. Noen dyr drukner i teiner og fiskegarn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Monadjem, A. 2018. Family Potamogalidae (otter-shrews). S. 174-179 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

oterspissmus
Potamogale
GBIF-ID
2432146

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg