Ortoreksi, også kalt den fjerde spiseforstyrrelsen, vil si en usunn besettelse av å spise riktig mat. Det er imidlertid ikke en offisiell diagnose i det medisinske klassifikasjonssystemet (se ICD-10). Ortoreksibegrepet ble til for å kunne problematisere grensene mellom nyttig og ødeleggende opptatthet av sunnhet.

Faktaboks

Etymologi
gresk orthos, «riktig»
Også kjent som

orthorexia nervosa

Bakgrunn

Den amerikanske legen Steven Bratman mente enkelte individer i den vestlige befolkningen er blitt så ekstreme i sin sunnhetssøkende atferd at det må betraktes som en spiseforstyrrelse som han på slutten av 1990-tallet kalte for orthorexia nervosa.

Å være opptatt av å spise sunt er hovedsakelig helsefremmende for majoriteten av befolkningen, likevel vil matrestriksjonene for noen fylle en så stor del av livet deres at det påvirker det psykiske og sosiale livet i negativ retning. I de mest alvorlige tilfellene vil feilernæring og sykelig lav kroppsvekt også melde seg.

Symptomer

Mens anoreksi og bulimi først og fremst fører til et søkelys på mengde mat (kvantitet), fører ortoreksi til et fokus på kvalitet. Et fellestrekk ved alle tre spisemønstrene er at mat gis enormt stor plass i livet. Et annet fellestrekk er også at de handler om å forhindre tap av kontroll: «Du blir hva du spiser» – eller i enda større grad hva du ikke spiser.

Bratmans begrep

Slik Bratman beskrev det innebærer forstyrrelsen et negativt følelsesmessig og selvskadende forhold til mat, hvor listen over hva man kunne spise gradvis krympet. Selv om de lange listene med «nei-mat» i enkelte tilfeller kunne føre til underernæring, feilernæring og mangeltilstander, var det de emosjonelle og sosiale aspektene han fant mest foruroligende, for eksempel kronisk dårlig samvittighet, angst, sosial isolasjon og færre livsmuligheter.

Ifølge Bratman kunne spisemønsterets økte omfang på den ene siden ses i lys av den overveldende mengden av (medisinske) tilstander og sykdommer som ble knyttet til mat. På den andre siden ble det i jakten på sunnhet, slankhet og skjønnhet ikke lenger like negativt å være kresen.

En kulturdiagnose

Siden ortoreksi ser ut til å være forbundet med dominerende kropps- og skjønnhetsidealer i den vestlige samtidskulturen og tilstandens vitenskapelige status er omstridt, gjør ortoreksi seg velegnet til å bli vurdert som en kandidat til en kultursykdom og kulturdiagnose. Såkalte culture-bound syndromes (CBS), lokale, folkloristiske diagnostiske sykdomskategorier begrenset til spesifikke samfunn eller kulturer ble anerkjent i DSM-systemet i 1994. Begrepet kultursykdom ble av den svenske idéhistorikeren Karin Johannisson (2008) definert som «foranderlige sykdomsbilder, som ser ut til å dukke opp i tider med raske samfunnsendringer og verdiforskyvninger.»

Det ortorektiske samfunn

Ortoreksibegrepet har også gitt opphav til en egen samtidsdiagnose. Den italienske sosiologen Guido Nicolosi (2006) introduserte begrepet det ortorektiske samfunn som spiller på den tyske sosiologen Ulrich Becks begrep risikosamfunn, men innsnevret til valg av mat i senmoderniteten, forbundet med bestemte etiske eller estetiske livssyn.

Kombinasjonen av individuelt ansvar, den tradisjonelle mats bortgang og eksplosjon av ekspertråd i senmoderniteten gir næring til et samfunn med individer som er bekymret for sitt sunne kosthold. Dessuten opplever mange ortorektikere en fremmedgjøring i avstanden til matproduksjonen. Jo lenger vekk man beveger seg, desto større avstand erfarer forbrukeren til viten om hvordan maten er laget på produksjons- og prosesseringsnivå. Denne uvitenheten prøver individene å kontrollere ved å perfeksjonere dietter og organisere og selektere mat.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beck, Ulrich (1992). Risk Society: Towards a New Modernity. London: Sage.
  • Bratman, Steven (2000) Health Food Junkies: Orthorexia Nervosa: Overcoming the Obsession With Healthful Eating. New York: Broadway Books.
  • Bugge, Annechen (2012). Spis deg sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy... – finnes en diett for alt? Oslo: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
  • Johannisson, Karin (2008). Om begreppet kultursjukdom. Läkartidningen, 105(44), 3129–3132.
  • Lohne-Knudsen Liv og Ole Jacob Madsen (2018) Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 1, 2018, side 13–23.
  • Nicolosi, Guido. (2007). «Orthorexic Society» and Media Narrations: Advertising and Food Labelling. Eurosafe News European Society for Agricultural and Food Ethics 9(1), 2–5.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg