Norge på oriya

Norge på oriya av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Oriya skrift, skrift som brukes til å skrive språket oriya, utviklet fra brahmi-skriften, via kalinga-skriften. Den eldste kjente innskriften, fra 1051, er i kalinga-skriften. Oriyaskriften kjennetegnes ved runde former, ettersom den tidligere ble skrevet på palmeblader som sprakk ved rette linjer. 

 

k

kh

g

gh

 

 

c

ch

j

jh

ñ

 

 

ṭh

ḍh

 

 

t

th

d

dh

n

 

 

p

ph

b

bh

m

 

y

ȳ

r

l

v

ଡ଼

ଢ଼

ś

s

h

ṛh

Bokstavene y og j uttales begge /j/ [ʤ], mens lyden /y/ [j] skrives med bokstaven ȳ.

Både b og v uttales /b/, men i konsonantsammensetninger uttales v som /w/.

Bokstavene ś, ṣ og s uttales alle /s/.

Uttalen til bokstavene ଡ଼ og ଢ଼ er så nær de tilsvarende bokstavene uten prikk at de byttes på i skrift. For eksempel kan språkets navn skrives både med og uten prikk: ଓଡ଼ିଆ .

Når konsonanter skal uttales uten vokal mellom, skrives de sammensatt. 

Dette kan skje ved at den andre konsonanten skrives under den første konsonanten, f.eks. ଶ /ś/ + ଚ /c/ skrives sammensatt ଶ୍ଚ og ସ /s/ + ତ /t/ skrives sammensatt ସ୍ତ.

Men sammenskrivningene kan også skille seg mer fra de to konsonantene som er sammenskrevet, for eksempel ଙ /ṅ/ + ଗ /g/ skrives ଙ୍ଗ.

Her er en oversikt over de vanligste konsonantsammenskrivningene i oriya:

କ୍କ

କ୍ତ

କ୍ଳ

କ୍ଵ

କ୍ଷ

ଗ୍ନ

ଗ୍ମ

ଘ୍ନ

ଙ୍କ

ଙ୍ଗ

kk

kt

kḷ

kv

kṣ

gn

gm

ghn

ṅk

ṅg

ଙ୍ଖ

ଙ୍ଘ

ଚ୍ଚ

ଚ୍ଛ

ଜ୍ଜ

ଜ୍ଞ

ଞ୍ଚ

ଞ୍ଛ

ଞ୍ଜ

ଞ୍ଝ

ṅkh

ṅgh

cc

cch

jj

ñc

ñch

ñj

ñjh

ଟ୍ଟ

ଣ୍ଟ

ଣ୍ଠ

ଣ୍ଡ

ଣ୍ଢ

ଣ୍ଣ

ତ୍କ

ତ୍ତ

ତ୍ନ

ତ୍ପ

ṭṭ

ṇṭ

ṇṭh

ṇḍ

ṇḍh

ṇṇ

tk

tt

tn

tp

ତ୍ମ

ତ୍ଵ

ତ୍ସ

ଦ୍ଘ

ଦ୍ଦ

ଦ୍ଧ

ଦ୍ଭ

ଦ୍ମ

ଦ୍ଵ

ନ୍ତ

tm

tv

ts

dgh

dd

ddh

dbh

dm

dv

nt

ନ୍ଥ

ନ୍ଦ

ନ୍ଧ

ନ୍ନ

ନ୍ମ

ପ୍ତ

ପ୍ନ

ପ୍ଳ

ବ୍ଜ

ବ୍ଦ

nth

nd

ndh

nn

nm

pt

pn

pḷ

bj

bd

ମ୍ପ

ମ୍ଫ

ମ୍ବ

ମ୍ଭ

ମ୍ମ

ଳ୍ପ

ଲ୍ଲ

ଶ୍ଛ

ଶ୍ଵ

ଶ୍ଚ

mp

mph

mb

mbh

mm

ḷp

ll

śch

śv

śc

ଷ୍କ

ଷ୍ଟ

ଷ୍ଠ

ଷ୍ଣ

ଷ୍ପ

ଷ୍ଫ

ଷ୍ମ

ସ୍କ

ସ୍ଖ

ସ୍ତ

ṣk

ṣṭ

ṣṭh

ṣṇ

ṣp

ṣph

ṣm

sk

skh

st

ସ୍ଥ

ସ୍ନ

ସ୍ପ

ସ୍ଫ

ସ୍ମ

ସ୍ଵ

ହ୍ଲ

ହ୍ର

 

 

sth

sn

sp

sph

sm

sv

hl

hr

 

 

Den sammensatte konsonanten କ୍ଷ /kṣ/ uttales [kʰʲ], altså som en palatalisert aspirert k, skrives for eksempel ଶିକ୍ଷକ 'foreleser' /śikṣaka/, men uttales [sikʰʲɔkɔ].

ଜ୍ଞ /jñ/ uttales [ɡɡʲ~], altså som en palatalisert dobbelt g med påfølgende nasalisering av vokalen, for eksempel skrives ଜ୍ଞାନ 'viten' /jñāna/, men uttales [ɡɡʲãnɔ].

Bokstaven ର /r/ som første ledd i en sammensetning har vanligvis form som en hake oppe til høyre over påfølgende konsonant, for eksempel ର୍କ /rk/.

Som andre ledd i en sammensetning står /r/ som en vinkel under konsonanten: ଗ୍ର /gr/, ପ୍ର /pr/.

Sammensetninger med ହ /h/ gjør konsonanten aspirert, selv om h skrives først, for eksempel uttales ହ୍ଲ /hla/ som /lhɔ/ og ହ୍ର /hra/ som /rhɔ/, og selv sammensetningen ହୄ /hru/, hvor ru egentlig er et vokaltegn, uttales som aspirert r /rhu/. Unntak er sammensetningene ହ୍ମ /hm/, ହ୍ଵ /hv/ og ହ୍ଯ /hy/, som i stedet uttales som dobbeltkonsonanter /mm/, /vv/ og /yy/. 

Det er også mulig å skrive flere enn to konsonanter sammen, for eksempel କ୍ଷ୍ମ /kṣm/. Her er en oversikt over de vanligste sammensetningene av flere enn to konsonanter:

କ୍ଷ୍ମ

ଜ୍ଜ୍ଵ

ତ୍ସ୍ନ

ନ୍ତ୍ର

ମ୍ଭ୍ର

ସ୍ତ୍ର

kṣm

jjv

tsn

ntr

mbhr

str

Når en stavelse består av vokal uten begynnerkonsonant brukes egne fulle tegn for vokalene. Disse er:

ɔ

a

i

i

u

u

ru

e

ɔi

o

ou

ଇ , ଈ, ଉ og ଊ viste opprinnelig kort og lang vokal, men i dag er uttalen lik. 

Skriften har også tegn for lang vokalisk r (ୠ), samt kort (ଌ) og lang (ୡ) vokalisk l, men de har bare historisk betydning og brukes ikke i noen ord i dag. 

Åpen o (ɔ) er grunnvokal. Den skrives ikke, men uttales etter hver konsonant som ikke har annet vokaltegn. 

Andre vokaler enn den innebygde ɔ skrives med tegn som føyes til grunnkonsonantene, enten selvstendig ved siden av konsonanten eller sammenhengende med denne - her sammen med konsonanten k som eksempel:

କା

କି

କୀ

କୁ

କୂ

କୃ

କେ

କୈ

କୋ

କୌ

ka

ki

ki

ku

ku

kru

ke

kɔi

ko

kou

Vokalene har sine plasser foran, over, under, etter eller også på flere kanter av konsonanten, men de uttales alltid etter konsonanten.

i, som skrives som en bue over konsonanten, har med visse konsonanter form som en hake under konsonanten, for eksempel ଥି /thi/, ଧି /dhi/ og også ଖି /khi/ - som dessuten kan skrives med buen. 

En liten runding, som kalles ଅନୁସ୍ଵାର /ɔnusvɔrɔ/, står for lyden ng /ṅ/: ସିଂହ /siṅha/ 'løve' og også for nasal fra samme rad som neste konsonant. For eksempel ସଂପର୍କ /saṅparka/ 'forbindelse' uttales [sɔmpɔrkɔ] fordi nasalen i samme rad som ପ er /m/. 

Tegnet ଚନ୍ଦ୍ରବିନ୍ଦୁ /cɔndrɔbindu/ viser nasalisering av vokal, som i lydskriften vises med ~ over vokalen: ଉଆଁସ /uãsa/ 'nymåne'. Oriya har nesten ingen ord med nasale diftonger. 

To rundinger i form som et kolon (ଃ) kalles ବିସର୍ଗ /visɔrgɔ/ og står for -h, en /h/ etter vokal, enten i utlyd eller i slutten av en stavelse: 

Når en konsonant skal uttales uten den innebygde vokalen ɔ, settes tegnet ହଲନ୍ତ /hɔlɔntɔ/ (୍) under konsonanten: ସତ୍ /sɔt/ 'god'. I utlyd er det også vanlig at den innebygde vokalen ikke uttales uten at dette tegnet skrives under konsonanten.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

0

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.