Orienteringsrefleks, en medfødt tilbøyelighet til å reagere på en uventet sansepåvirkning. I motsetning til andre reflekser er orienteringsrefleksen uspesifikk, og er et resultat av aktivitet i det autonome nervesystem. Styrken på orienteringsrefleksen er avhengig av styrken på sansepåvirkningen; sterkere påvirkninger utløser sterkere reflekser. Gjentatte påvirkninger medfører at habituering – responsen blir svakere for hver gang stimulus presenteres. Orienteringsrefleksen ble først studert av Pavlov, som kalte den «hva-er-det»-refleksen. Orienteringsrefleksen har betydning for oppmerksomhet og læring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.