Orienteringsrefleks er en medfødt tilbøyelighet til å reagere på en uventet sansepåvirkning. I motsetning til andre reflekser er orienteringsrefleksen uspesifikk, og er et resultat av aktivitet i det autonome nervesystemet.
Faktaboks
- Uttale
-
orientˈeringsrefleks
Styrken på orienteringsrefleksen er avhengig av styrken på sansepåvirkningen; sterkere påvirkninger utløser sterkere reflekser. Gjentatte påvirkninger medfører at habituering – responsen blir svakere for hver gang stimulus presenteres. Orienteringsrefleksen ble først studert av Ivan Pavlov, som kalte den «hva-er-det»-refleksen. Orienteringsrefleksen har betydning for oppmerksomhet og læring.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.