orientalsk korthår og langhår

Orientalsk korthårskatt
Orientalsk korthår
Av .

Orientalsk korthår og langhår er to beslektede katteraser som bare skilles fra hverandre på pelslengden. Begge rasene er også beslektet med siameser og balineser. Disse krysses av og til innbyrdes, slik at alle disse rasene regnes for å være fra samme genforråd. Orientalsk korthår og langhår blir stadig mer populær i Norge.

Beskrivelse

Orientalsk korthår er en lang, slank, muskuløs og elegant katt. Den har lange bein med ovale poter i proporsjon til kroppen. Hodet er trekantet med rette linjer. Trekanten starter fra nesetippen og ender på yttersiden av øret. Nesen er lang og rett. Ørene er store, brede ved basen, og de sitter bredt på hodet. Øynene er ovale og grønne. Pelsen er meget kort, fin og silkemyk, ligger tett til kroppen. Det er nesten ingen underpels. Halen er lang og piskaktig. Orientalsk korthår finnes i et utall farger, både ensfarget og med mønster.

Orientalsk langhår har silkemyk pels av medium lengde uten ullen underpels. Ellers er den lik orientalsk korthår.

Gemytt

Orientaler og siameser har identisk gemytt, alt som sies om siameser kan sies om orientaler. De er svært kosete, intelligente og oppfinnsomme katter som elsker sin eier, og andre katter.

Historikk

Typemessig er orientalske katter identiske med siamesere, og disse har eksistert side om side langt tilbake i historien. Opprinnelig ble de ansett for å være varianter av samme kattetype og de er begge omtalt i de eldste, kjente skrifter fra mange hundre år tilbake. Trolig ble de siamesertegnede kattene foretrukket allerede så tidlig på grunn av sine blå øyne og fargekontrastene på kroppen.

Siameseren fikk mest oppmerksomhet

Da de første kattene ble brakt til England på 1800-tallet, var det også med ensfargede, orientalske katter, men det var siameseren med sitt spesielle utseende og blå øyne som fikk mest oppmerksomhet. Orientalere skal ha vært stilt ut og vunnet premier på utstillinger den første tiden, og de ble da regnet som ensfargede siamesere.

Utover på 1920-tallet forsvant orientalerne. Oppdretterne ønsket ikke lenger å bruke dem i avl av redsel for at de hadde dårlig innvirkning på oppdrett av den blåøyde siameseren. Det var da bare maskede, blåøyde katter som ble anerkjent som siameser.

Havanna

Etter andre verdenskrig ble det igjen fattet interesse for de ensfargede, orientalske kattene. I 1958 ble rasen godkjent i England og året etter i USA. Til å begynne med var det bare en brun fargevariant som ble anerkjent, «chestnut brown» eller havanna, som rasen også ble kalt. Etter hvert som flere fargevarianter kom til fikk de egne navn som «ebony» (sort), «foreign blue», «foreign lilac» og så videre.

Flere av fargevariantene kom til ved at det ble startet et avlsprogram for å frambringe ensfargede, hvite orientalere med blå øyne. Dette var et prosjekt som genetikeren Pat Turner i USA satte i gang. Det viste seg at disse hvite kattene ikke hadde med seg genet for døvhet som er vanlig for andre helhvite katter. Dette avlsprosjektet strakk seg over ti år fra tidlig på 1960-tallet. To andre oppdrettere sluttet seg til prosjektet, og sammen strukturerte de avlen på orientalere, og frambrakte flere nye fargevarianter. De siste tiårene er orientalerne blitt mer populære og godkjent som to egne raser, korthåret og langhåret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg