Aphrophora alni

Aphrophora alni, oreskumsikade. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Spittlebug
«Gaukspytt» fra ukjent skumsikade.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Oreskumsikade er en nebbmunnart i familien skumsikader.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Aphrophora alni
Beskrevet av
(Fallén, 1805)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende og levevis

Aphrophora alni

Nymfe av oreskumsikade Aphrophora alni

Kroppen er grågul i farge, og lengden er 6–9 millimeter. De takstilte vingene har to hvitaktige flekker på sidene, en større omkring midt på vingen og en noe mindre på vingens bakerste tredjedel. Den har videre en hvit «kjøl» i midtlinjen over hodet mot vingene. Arten kan til en viss grad forveksles med andre skumsikader, blant annet engskumsikade Philaenus spumarius (men denne er jevnt over mindre). Som andre sikader har de kraftig hoppebein, som gjør at de kan sprette unna ved fare, i tillegg til at de kan fly. Munndelene består av en sugesnabel som ligger fra spissen av hodet og flatt opp mot buken når den ikke er i bruk. Sugesnabelen bruker sikaden til å suge plantesaft.

Arten har en generasjon per år. Hunnene legger egg enkeltvis eller i klaser på høsten, og eggene overvintrer. Nymfene klekker på våren og de lever på en rekke ulike urter eller lavere vegetative skudd av løvtrær. Nymfene utvikles som andre skumsikader i et skumaktig sekret de skiller ut fra endetarmsåpningen. Skummet bidrar trolig til beskyttelse mot predatorer og hindrer uttørking. Nymfene gjennomgår fem stadier i dette skummet, før de utvikles til voksne individer fra slutten av juni. De voksne individene suger plantesaft fra løvtrær, hovedsakelig selje, or, bjørk, men også en rekke andre.

Utbredelse

Arten er vidt utbredt i Europa østover inn i Russland. Arten ble første gang påvist som introdusert til Nord-Amerika (Ontario) i 1956, og den finnes nå spredt på østkysten av Nord-Amerika inn til Minnesota, med noen få funn på Vestkysten.

I Norge er arten er vanlig utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge og med spredte funn nord til Trøndelag. Et fåtall funn er gjort lengre nord.

Kuriosa

På grunn av nymfenes skum har skumsikadene ulike navn i norske dialekter som for eksempel «gaukspytt», «heksespytt», «trollspytt», «trollkjerringspytt» og «paddespytt».

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

oreskumsikade
Aphrophora alni
Artsdatabanken-ID
110880
GBIF-ID
2016266

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg