En ordensregel er den leveregelen som et medlem av en religiøs orden lever etter. Ordensregler kan inneholde ulike bestemmelser for mange sider ved klosterlivet, men kallet til å leve i kyskhet, fattigdom og lydighet står sentralt. Ordensreglene kan også gi anvisninger for bønnetider eller sanger, hvor måltidene i et kloster skal inntas, eller retningslinjer for arbeidet som skal utføres.

Innen kristendommen ble Benedikt av Nursias regel en av de mest utbredte ordensregler, fordi benediktinerordenen ble svært utbredt. Benedikt av Nursias regel ble forfattet i 540 i klosteret Montecassino, og består av fire elementer: bønn (ora), arbeid (labora), skriftlesing (lege) og trofasthet til ordenen (stabilitas). En grunntanke i Benedikts regel er at bønn og arbeid knytter menneskets spirituelle liv nært til hverdagen. Andre kjente ordensregler er karmelitterordenens regel, forfattet i 1209, og Frans av Assisis regler, Regula non bullata (1221) og Regula bullata (1223).

Betoningen av det åndelige og kulturelle arbeid som var knyttet til ordensreglene er regnet for å ha hatt stor betydning for den kulturelle utviklingen i Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg