oratorianere

Oratorianere, fork. Or., kongregasjon av sekularprester (prester som ikke er munker), stiftet 1564 av presten F. Neri, godkjent 1575. Sitt navn har de fått etter den bønnesal (oratorium) i Roma der de samlet seg til andakt, foredrag, musikk og sang. Fordi musikk og sang hørte med, ble oratorium også navn på episk-dramatiske komposisjoner med religiøst emne. Oratorianerne, som er ganske få, bor sammen i oratorier, men står ellers meget fritt og kan tre ut av kongregasjonen når som helst. Et av sentrene er kirken Santa Maria in Valicella, Roma.

Faktaboks

Uttale
oratoriˈanere

Det finnes også en selvstendig gren av franske oratorianere, grunnlagt av P. de Bérulle i 1611. I motsetning til Neris oratorianere er de sentralstyrt. De ble oppløst under den franske revolusjon, men grunnlagt på ny i 1852 med navnet Oratoire de Jésus-Christ et de Marie Immaculée.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg