oral karakter

Oral karakter er ifølge psykoanalytisk teori en rekke personlighetstrekk som er typiske for mennesker fiksert på den orale fasen i den psykoseksuelle utviklingen, i hovedsak de første to årene av barnets liv, da munnen ble antatt å stå i sentrum for barnets lystopplevelser. Ofte blir oral-karakteren delt inn i to undertyper (eller et tidlig og et sent stadie):

Oral-passiv

På grunn av tidlige, utilfredsstilte begjær hos barnet blir den voksne avhengig av andre, usikker på seg selv, passiv, naiv, til tider også nysgjerrig og lærelysten. Iblant nevner man at aktiviteter som overspising, røyking og biting av negler kan være typiske hos denne typen. En betegnelse først brukt av Erich Fromm.

Oral-aggressiv

Type nummer to er motsetningen av den oralt-avhengige. Her er handlingsmønstrene en konsekvens av sublimering av den sene, orale fasen, der behovene ble tilfredsstilt i en overdreven grad. Denne personen er selvstendig, aktiv, ambisiøs, sjalu, med tendenser til å uttnytte andre og å være aggressiv.

I ekstreme tilfeller kan den oralt-aggressive ifølge Freud vise tegn på oral sadisme, som betyr at man har et behov for å påføre andre mennesker smerte ved hjelp av munnen. Blant symptomene regnes hovedsaklig biting, men noen psykoanalytikere inkluderer også kjefting, hakking og andre verbale angrep. Årsaken til den sadistiske oppførselen antas å være frustrasjoner under ammingen, som gjør at personen begynner å finne det tilfredsstillende å påføre andre (og i overført forstand brystet) smerte.

Freud åpnet for muligheten av at den oralt-passive kunne flippe over i den oralt-aggressive personlighetstendensen (og omvendt) under stress. Se også: anal-karakteren.

Litteratur

  • Akhtar, Salman. (2009). Comprehensive dictionary of psychoanalysis.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg