optisk pinsett

Pinsetten benytter seg av at det virker en kraft fra fokusert laserlys på et objekt, slik at det dras inn mot der lysintensiteten er størst. Denne kraften må være større enn trykkraften (se også strålingstrykk) på objektet som virker langs laserstrålen, ellers vil objektet dyttes i samme retning som laserstrålen forplanter seg uten å fanges.

Optiske pinsetter brukes per i dag til å fange inn partikler med størrelse fra noen få nanometer opp til hundrevis av mikrometer. Man kan feste ulike biomolekyler, som proteiner eller DNA, på partiklene, og på den måten måle kreftene som skal til for å strekke eller rive løs biomolekylene.

På slutten av 1960-tallet prøvde fysikeren Arthur Ashkin ved Bell Telephone Laboratories å finne ut hvordan små partikler kunne fanges inn og styres ved hjelp av fokusert laserlys. I 1978 klarte han sammen med kolleger å vise at også atomer kan styres ved hjelp av fokusert laserlys, og disse to observasjonene dannet grunnlaget for den første optiske pinsetten, som ble presentert i 1986. For dette arbeidet fikk Ashkin i 2018 halve Nobelprisen i fysikk.

• optikk

• Nobelstiftelsens sider om fysikkprisen 2018

• Acceleration and Trapping of Particles by Radiation Pressure, A. Ashkin, Phys. Rev. Lett. 24, 156,1970
• Observation of Focusing of Neutral Atoms by the Dipole Forces of Resonance-Radiation Pressure , J. E. Bjorkholm, R. R. Freeman, A. Ashkin, og D. B. Pearson, Phys. Rev. Lett. 41, 1361, 1978.
• Observation of a single-beam gradient force optical trap for dielectric particles , A. Ashkin, J.M. Dziedzic, J.E. Bjorkholm og S. Chu, Opt. Lett., 11, 288, 1986.
• Single-molecule force spectroscopy: optical tweezers, magnetic tweezers and atomic force microscopy, K.C. Neuman og A. Nagy, Nat. Methods, 5, 491, 2008.