En optisk pinsett er et vitenskapelig instrument for å fange inn og holde et lite objekt ved hjelp av lys. Arthur Ashkin fikk Nobelprisen i fysikk i 2018 for oppfinnelsen av den optiske pinsetten og dens anvendelse på biologiske systemer.

Pinsetten benytter seg av at det virker en kraft fra fokusert laserlys på et objekt, slik at det dras inn mot der lysintensiteten er størst. Denne kraften må være større enn trykkraften (se også strålingstrykk) på objektet som virker langs laserstrålen, ellers vil objektet dyttes i samme retning som laserstrålen forplanter seg uten å fanges.

Optiske pinsetter brukes per i dag til å fange inn partikler med størrelse fra noen få nanometer opp til hundrevis av mikrometer. Man kan feste ulike biomolekyler, som proteiner eller DNA, på partiklene, og på den måten måle kreftene som skal til for å strekke eller rive løs biomolekylene.

På slutten av 1960-tallet prøvde fysikeren Arthur Ashkin ved Bell Telephone Laboratories å finne ut hvordan små partikler kunne fanges inn og styres ved hjelp av fokusert laserlys. I 1978 klarte han sammen med kolleger å vise at også atomer kan styres ved hjelp av fokusert laserlys, og disse to observasjonene dannet grunnlaget for den første optiske pinsetten, som ble presentert i 1986. For dette arbeidet fikk Ashkin i 2018 halve Nobelprisen i fysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.