Optisk hevning, normal erfaring ved syn gjennom vannflater (på badestranden, i badekaret), hvor ting vi griper etter nede i vannet, ligger dypere enn synsinntrykket tilsier. Når vi står i vann, synes den neddykkede delen av bena forkortet, og en stav som stikkes på skrå ned i vann, synes knekket i vannflaten. Synsbildet av tingen er altså løftet oppover mot vannflaten. Jo lavere øyet står, jo høyere løftes synsbildet – når vi vasser på en langgrunne, synes derfor sjøbunnen formet som en skål omkring oss. Fenomenet skyldes lysets brytning og gjør seg gjeldende i alle gjennomsiktige medier, også atmosfæren; når sollyset trer inn i atmosfæren, blir det brutt slik at vi ser bildet av Solen før den geometrisk har kommet over horisonten. Se for øvrig hildring.

For å forklare at tingene vanligvis synes forskjøvet normalt på den brytende flaten (løftet rett opp), må vi imidlertid også trekke inn synsfysiologiske funksjoner. Både det forhold at øynene ser to uavhengige bilder, at brytningen frembringer en brennflate (kaustikk) omkring de brutte lysstrålene, og at brytningen er sterkt astigmatisk, påvirker vår tolkning av avbildningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.