Optimistjollas kjennemerke
Optimistjollas kjennemerke består av en O og en I for Optimist International, foreningen som finansierte konstruksjonen av den første optimistjolla i 1949.

Optimistjolle er en seilbåt som ble konstruert i 1947 av amerikaneren Clark Mills. Det er éntype seiljolle med senkekjøl for én person, og er verdens mest utbredte seilbåt. Navnet kommer av at Mills fikk konstruksjonsoppdraget av den lokale avdelingen av den veldedige organisasjonen Optimist International.

Faktaboks

Uttale
optimˈistjolle

Utbredelse

Optimistjoller
Optimistjoller seiles over hele verden, og hvert år arrangeres det både VM, kontinentale mesterskap og norgesmesterskap. I VM konkurrerer jenter og gutter i samme klasse, og jenter har blitt verdensmestre flere ganger.
Optimistjoller
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Optimistjolla er en svært populær rekrutterings- og konkurransebåt for juniorseilere, seiles av barn helt ned i seksårsalderen og er den mest utbredte seilbåtklassen i verden med mer enn 500 000 bygde båter og 150 000 aktive seilere i over 120 land på alle kontinenter. Over 80 prosent av alle olympiske gullvinnere i seiling har startet karrieren i en optimistjolle.

Nasjonal klassemyndighet i Norge er Norsk Optimistjolleklubb (NOK), og internasjonalt styres klassen av International Optimist Dinghy Association (IODA), stiftet i 1966.

Skrog og rigg

Optimistjolle
Optimistjolla kjennetegnes av den karakteristiske skrogformen, med butt baug, og spriseilet som holdes oppe av en spristake festet foran på masta.
Av .

Optimistjolla kjennetegnes ved den rektangulære formen på skroget og butt baug, noe som gjør den utfordrende å seile, og seilet som holdes oppe av en spristake som er festet i en vaier foran på masta. Både skrogform og seil er delvis likt som A-jolla, som var en utelukkende norsk variant utviklet på 1950-tallet av Aftenposten og Kongelig Norsk Seilforening, og som aldri fikk samme utbredelse som regattabåt.

Båten er ikke selvlensende, og må derfor øses for hånd. Seilet er festet til mast og bom med tynne lisser. Skroget er helt åpent uten dekk, og holdes derfor flytende av tre oppblåste flytetanker lagd av tynn duk – én på hver side forut og én på tvers akter. Optimistjolla har senkekjøl, også kalt senterbord, som kan tas helt av. Det samme kan roret, som festes med to hengsler på et beslag på akterspeilet. Optimistjolla er derfor lett å transportere, for eksempel på taket av en bil.

Mål

  • Lengde (LOA): 2,36 m
  • Største bredde: 1,12 m
  • Minstevekt 35 kg
  • Seilareal: 3,5 m2

Historie

Optimistjolle
Optimistjolla har ikke dekk, og holdes flytende av fire oppblåste flytetanker på sidene og akter. På dørken i midten av cockpit er det to ristropper som seileren kan stikke føttene under for å kunne henge ut av båten (ri) så den holder seg rett i vannet i mye vind.

Optimistjolla ble designet i Clearwater, Florida, USA i 1947 av Clark Mills på oppdrag fra major Cliff McKay og finansiering fra den lokale avdelingen av Optimist Club, en del av paraplyorganisasjonen Optimist International, som jobber for bedre levevilkår for barn og ungdom. Inspirasjonen til designet ble hentet fra olabiler bygd av rektangulære såpekasser, og målet var å konstruere en båt som både var relativt rimelig å bygge og lett håndterlig for unge gutter, slik at det kunne arrangeres både lokale og nasjonale regattaer med mange deltakere. Båten fikk derfor navnet Optimist Pram.

Båten spredte seg først til Danmark, der designet ble kraftig forbedret, og videre derfra til Sverige og Norge. Skandinavia var derfor det første området i verden der optimistjolla fikk stor utbredelse. Den første internasjonale regattaen, som regnes som det første uoffisielle verdensmesterskapet, fant sted i England i 1962 med deltakere fra fire land på startlinja: Storbritannia, Sverige, Danmark og Vest-Tyskland. I 1965 ble International Optimist Dinghy Association (IODA) dannet, det første offisielle VMet ble arrangert i USA i 1966 og innen ti år var antallet deltakernasjoner i VM økt til 14. Av de første ti verdensmesterskapene vant seilere fra Danmark, Sverige og USA tre hver, mens en finsk seiler vant én gang. I 1982 deltok 30 nasjoner i VM, og i 1987 ble VM for første gang vunnet av en jente.

I 1970 ble optimistjoller bygd i glassfiber for første gang tillatt, men majoriteten av båtene var fremdeles lagd av tre og finer, og det tok lang tid før glassfiberbåtene var konkurransedyktige. Fra 1973 gikk man over fra trerigg til en rigg i aluminium, og på 1980-tallet ble glassfiberbåter helt dominerende.

Selv om produsenter måtte holde seg innenfor visse mål ble det etter hvert stor forskjell på design, kvalitet og fart mellom båtene, samtidig som optimistjolleseiling spredte seg til stadig flere land. Dette gjorde at enkelte produsenter kunne selge sine båter dyrt, og prisene på båter som det var mulig å vinne mesterskap med steg kraftig. Derfor besluttet IODA å introdusere et one design-system fra 1995, der alle båter skulle være likt utformet etter strenge mål og kriterier. Dette senket ifølge organisasjonen selv båtprisene med minst 25 prosent i løpet av få år. I år 2000 deltok seilere fra 59 nasjoner i VM som ble arrangert i Spania, noe som fremdeles er rekord for ethvert seil-VM noensinne.

Mesterskap

Hvert år arrangeres det verdensmesterskap, europamesterskap, nordisk mesterskap og norgesmesterskap i optimistjolle, i tillegg til kontinentale mesterskap for Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia, Afrika og Oseania. Ifølge de internasjonale klassereglene kan man konkurrere til og med det året man fyller 15 år. I alle mesterskap unntatt VM seiler jenter og gutter i hver sin klasse, ellers er det vanlig at jenter og gutter konkurrerer sammen.

VM har blitt arrangert årlig siden 1962 (uoffisielt, første offisielle VM i 1966), med jenter og gutter sammen i én klasse. VM ble for første gang vunnet av en jente i 1987, og deretter i 1996, 2005, 2010, 2011 og 2012.

Norske internasjonale medaljer

Njål Sletten fra Bergen er hittil eneste norske verdensmester i optimistjolle, med seier i 1982. Mathias Berthet tok VM-bronse i 2015 og VM-sølv i 2016, og Siren Sundby, som senere ble olympisk mester i europajolle, ble beste jente som nummer 10 i 1997.

År Mesterskap Seiler Medalje
1982 VM Njål Sletten Gull
1994 EM gutter Martin Gundersen Bronse
1996 EM jenter Siren Sundby Gull
1997 EM jenter Siren Sundby Gull
1997 EM jenter Nina Grotli Steen-Hansen Bronse
2015 VM Mathias Berthet Bronse
2016 VM Mathias Berthet Sølv
2018 EM jenter Mathilde Bregner Robertstad Sølv

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

optimistjolle

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg