oppskrivning

Oppskrivning er et regnskapsmessig uttrykk som betegner en økning av en balanseført eiendels bokførte verdi.

Tradisjonelt har det ikke vært anledning til å skrive opp verdien på regnskapsførte eiendeler. Et unntak fra dette er tilfeller som innebærer en reversering av en tidligere nedskrivning. Betingelsen er at virkelig verdi igjen har økt. Oppskrivning kan ikke overgå virkelig verdi og må uansett begrenses til det opprinnelige anskaffelseskost-beløpet. Det er forsiktighetsprinsippet innenfor regnskapsfaget som ligger til grunn for denne begrensningen i forhold til hva det er som kan oppskrives.

Anledningen til oppskrivning varierer mellom ulike regnskapsmodeller. For eksempel har den norske regnskapsloven vært tuftet på forsiktighetsprinsippet og har derfor praktisert en konservativ tilnærming til oppskrivning slik det er beskrevet ovenfor. I regnskapsloven har det likevel blitt gjort unntak for markedsbaserte finansielle omløpsmidler, hvor den bokførte verdien skal settes lik markedsverdi, enten den går ned eller opp. I henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) er det generelt mer vanlig med oppskrivning ettersom det der i større grad er fokus på at balanseverdiene skal være mest mulig korrekte.