Oppreisning er en tidligere betegnelse på et rettsmiddel som innebar at den som under en sivil rettssak hadde oversittet en frist (for eksempel en ankefrist) eller forsømt et rettsmøte og derved var blitt avskåret fra en prosesshandling, av retten fikk fastsatt en ny frist eller et nytt rettsmøte.
Regler var inntatt i lov om domstolene av 13. aug. 1915 §§ 153 flg. Vilkårene for å få oppreisning var at personen gjorde det sannsynlig at forsømmelsen ikke kunne legges ham eller hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig til last, eller dersom særlige omstendigheter ellers talte for oppreisning og forsømmelsen ikke var forsettlig.
Begjæring om oppreisning måtte fremsettes senest én måned etter at det ble adgang til det, eller dersom den opprinnelige frist var kortere, innen en frist av samme lengde som den. Når tre år var gått etter at en dom eller kjennelse var avsagt, kunne oppreisning ikke mer gis mot oversittelse av fristen til anke, kjæremål eller oppfriskning.
Disse reglene i domstolloven ble opphevet og erstattet av nye regler om oppfriskning ved tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90. Reglene om oppfriskning i tvisteloven § 16-12 har langt på vei samme reelle innhold som de tidligere reglene om oppreisning, men med den forskjell at forsett ikke lenger er absolutt til hinder for at oppfriskning kan gis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.