Opplagsnæring hos planter består av forskjellige polymere stoffer som lagres under plantens hvileperioder, spesielt om vinteren.
Reservenæringen lagres for det meste i egne lagringsvev når løselige forbindelser som sukkerarter, mest sukrose, og aminosyrer transporteres dit. Fra sukrose syntetiseres først og fremst stivelse, som er det mest utbredte lagringsstoffet hos planter. Hos blad og stengler hos en del gressarter dannes fruktaner i stedet for stivelse, likeledes i underjordiske lagringsorganer hos noen kurvplanter (løvetann, jordskokk med flere). Fra sukrose dannes også fettsyrer som inngår i fett (lipider).
Fra aminosyrer dannes proteiner. Opplagsnæringen i frø og lagringsorganer representerer en betydelig energimengde, som planten utnytter når stoffene spaltes igjen ved respirasjon. Dette skjer når veksten starter om våren, og plantene kan en viss tid leve på sine lagringsstoffer. Fra lagringsstedene transporteres sukkerarter og aminosyrer til de forskjellige vekstområdene i planten. Se også lagringsorganer og lagringsvev.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.