Oppkalling, skikken å gi et barn samme navn som en eldre person, oftest av samme slekt. Nå brukes oppkalling for å hedre eller minnes den barnet blir oppkalt etter. Men i eldre tider la man mer i skikken, idet man tenkte seg at det var en mystisk sammenheng mellom barnet og den personen det fikk navn etter. Sistnevntes «lykke» fulgte med navnet. Derfor måtte man aldri gi et barn navn etter noen levende, og heller ikke etter noen som hadde hatt det vondt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.