oppholdende strid

Oppholdende strid er en militær stridsform som velges når man ønsker å vinne tid, eller frigjøre styrker for andre oppdrag.

Hensikt

Hensikten er å skape mest mulig fordelaktige forhold for egne styrker, enten det er for å etablere eget forsvar, å skjerme egne styrker og sikre egne flanker, eller for å minimere bruken av egne styrker samtidig som en bidrar til å lede motstanderen inn i en ønsket situasjon. Oppholdende strid vil søke å bruke færrest mulig av egne ressurser for å binde størst mulig av fiendens. Ved bruk av denne taktikken vinnes tid, mot å avgi rom, samtidig som motstanderen påføres tap.

Oppholdende strid skal først og fremst sinke fiendens framrykning, eventuelt også ved å påføre denne størst mulig tap, uten at egen hovedstyrke blir trukket inn i en avgjørende strid, med egne (store) tap. Oppholdende strid føres som fortløpende forsvar og angrep i stor dybde, støttet til flere stillinger bak hverandre.

Eksempler

Oppholdende strid kan gjennomføres som en egen operasjon, men blir oftest iverksatt innenfor en større operasjon; defensivt eller offensivt. Den kan føres på dypet, i nære områder, så vel som i bakre områder. Det er vesentlig at egen styrke ikke engasjerer seg i avgjørende operasjoner.

Under felttoget i Sør-Norge i april 1940 beordret forsvarssjef Otto Ruge oppholdende strid for å sinke de tyske okkupasjonsstyrkenes framrykking – i påvente av alliert unnsetning.

Under den kalde krigen var oppholdende strid en viktig del av det norske forsvarskonseptet. I en første fase av en krig skulle norske styrker så godt det lot seg gjøre holde fienden, og hindre rask framrykking, til allierte styrker kunne settes inn som forsterkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg