Oppholdende strid er en militær stridsform som velges når man ønsker å vinne tid, eller frigjøre styrker for andre oppdrag.

Hensikt

Hensikten er å skape mest mulig fordelaktige forhold for egne styrker, enten det er for å etablere eget forsvar, å skjerme egne styrker og sikre egne flanker, eller for å minimere bruken av egne styrker samtidig som en bidrar til å lede motstanderen inn i en ønsket situasjon. Oppholdende strid vil søke å bruke færrest mulig av egne ressurser for å binde størst mulig av fiendens. Ved bruk av denne taktikken vinnes tid mot å avgi rom, samtidig som motstanderen påføres tap.

Oppholdende strid skal først og fremst sinke fiendens framrykning, eventuelt også ved å påføre denne størst mulig tap, uten at egen hovedstyrke blir trukket inn i en avgjørende strid med egne (store) tap. Oppholdende strid føres som fortløpende forsvar og angrep i stor dybde, støttet til flere stillinger bak hverandre.

Eksempler

Oppholdende strid kan gjennomføres som en egen operasjon, men blir oftest iverksatt innenfor en større operasjon; defensivt eller offensivt. Den kan føres på dypet, i nære områder, så vel som i bakre områder. Det er vesentlig at egen styrke ikke engasjerer seg i avgjørende operasjoner.

Under felttoget i Sør-Norge i april 1940 beordret forsvarssjef Otto Ruge oppholdende strid for å sinke de tyske okkupasjonsstyrkenes framrykking – i påvente av alliert unnsetning.

Under den kalde krigen var oppholdende strid en viktig del av det norske forsvarskonseptet. I en første fase av en krig skulle norske styrker så godt det lot seg gjøre holde fienden og hindre rask framrykking, til allierte styrker kunne settes inn som forsterkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg