Operasjonsanalyse, vitenskapelig metode som anvendes for å fremskaffe en kvantitativ basis for beslutninger.

Operasjonsanalyse fremstod først i Storbritannia under den annen verdenskrig. Vitenskapsmenn med utdannelse på flere naturvitenskapelige områder ble organisert i mindre grupper innenfor militære staber med oppgave å analysere militære operasjoner for å finne den mest effektive bruk av tilgjengelige resurser. Dette var de første operasjonsanalysegrupper. Disse gruppene var viktige for utfallet av Battle of Britain og Battle of the North Atlantic. Slike grupper ble også dannet i USA, der de særlig arbeidet med problemer som gjaldt Stillehavskrigen.

Operasjonsanalysens iøynefallende suksess under krigen førte raskt til at dens teknikk og metoder ble tatt i bruk i det sivile liv, både innenfor næringslivet og offentlig administrasjon. Nesten alle store industribedrifter har i dag egne operasjonsanalysegrupper. Innenfor offentlig administrasjon er det særlig på områdene forsvarsplanlegging, trafikkplanlegging, byplanlegging, elektrisitetsforsyning og helsevesen at operasjonsanalytiske metoder har vært i bruk.

Operasjonsanalysen gjør bruk av kjente vitenskapelige metoder og hjelpemidler for å løse spesifikke problemer. Sannsynlighetsregning, statistikk og programmeringsmetoder inngår som viktige elementer sammen med teorier og metoder som er utviklet for å løse kø-, lager- og allokeringsproblemer. Simulering er et viktig verktøy, og de fleste operasjonsanalytiske metoder er avhengige av hurtige datamaskiner. Utviklingen av datamaskiner må derfor gis en stor del av æren for operasjonsanalysens fremgang.

I universitetskretser forstår man med operasjonsanalyse først og fremst de teorier og metoder som ovenfor er nevnt. Ordet er altså i ferd med å få en noe annen betydning enn den opprinnelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.