I steinalderen ble kornet skåret med sigd av flint. I bronsealderen fikk man sigder av bronse, men mange måtte nok fortsatt nøye seg med flintsigden. I gravfunn fra jernalderen er det funnet en god del sigder. De er mindre enn sigder fra moderne tid, men formen er ganske lik. I nyere tid ble det brukt to litt forskjellige redskaper til å skjære kornet med, nemlig sigd og skyru. Bladet på sigden var rettere enn det var på skyrua. En annen forskjell var at bladet på sigden var klinket fast til skaftet, mens skyrua hadde en tange som gikk inn i skaftet. I senere tid ble skyrua brukt i store deler av Trøndelag og Østlandet, mens sigden holdt stand på Vestlandet, deler av Sørlandet og i Nordland. Å slå kornet med ljå, var nok ikke så vanlig. For å samle kornet bedre, ble det da satt et seil på ljåen.
Slåmaskinen var et redskap som også ble tatt i bruk i skuren. En person satt da på et sete over hjulet med en fot på en pedal som kunne løfte samlebordet (en grind av trespiler). Ved hjelp av en avleggerrive kunne han med jevne mellomrom legge igjen en mengde kornstrå som svarte til et kornband. Bak maskinen gikk det folk som bandt sammen kornstråene til nek med en bendel av strå. Nekene ble så rauket og deretter satt på staur til tørk. Hesjer kunne også bli brukt. Tørt korn ble kjørt inn på låven for å treskes med sliul i løpet av vinteren.
I mellomkrigstiden fikk man på enkelte større gårder en selvbinder. Det var relativt store maskiner som gjerne ble trukket av tre hester eller traktor. Kornet ble skåret og ført frem over en duk til en mekanisme som bandt en passende mengde sammen med et snøre til et nek, som ble kastet ut på siden.
I andre halvpart av 1900-tallet kom en revolusjon innen innhøstingen av kornet, da skurtreskere ble innført til landet i et stadig større antall. De første ble trukket av en traktor, men de ble etter hvert avløst av de selvgående treskene. Skurtreskene både skjærer, tresker og renser kornet, som samles opp i store beholdere for å pumpes over i vogner. Moderne skurdtreskere har gjerne datateknologi og noen er utstyrt med satelittnavigering.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.