ondes martenot

Maurice Martenot (sittende ved sitt instrument) og komponisten Pierre Vellones, 1936.
Wikimedia Commons / Femme de Pierre Vellones - archives personnelles.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ondes martenot er et elektronisk musikkinstrument som ble utviklet av den franske musikeren og oppfinneren Maurice Martenot. Det ble introdusert i 1928 som et nytt orkesterinstrument. Flere franske komponister har skrevet verker for instrumentet, deriblant Olivier Messiaen.

Faktaboks

Uttale
ɔd martnˈå
Etymologi

Martenots bølger

Også kjent som

ondes musicales

Virkemåte

Ondes martenot er et monofont instrument, det vil si at det gir én tone om gangen. Lyden genereres av høyfrekvente oscillatorer, som i kombinasjon med hverandre skaper hørbare lydsvingninger. En tilsvarende metode benyttes i instrumentet theremin.

Den første versjonen av ondes martenot ble spilt ved at utøveren trakk i en lang metalltråd som var festet til en ring rundt høyre pekefinger. Metalltråden beveget seg da opp og ned en påmalt tangentrekke. Det kunstige klaviaturet viste tonehøyden. Med venstre hånd betjente utøveren et separat panel med brytere som blant annet styrte klangfargen.

Allerede i 1929 kom det en ny versjon av instrumentet med et mer enhetlig design. Dette instrumentet ble spilt sittende. Metalltråden var strukket horisontalt over tangentrekken, og kontrollpanelet var integrert i selve instrumentet. De neste årene konstruerte Martenot nye modeller der det også kunne spilles på tangentene.

Historikk

Maurice Martenot ønsket å utvikle et instrument med forskjellige klangegenskaper til bruk sammen med tradisjonelle orkesterinstrumenter. Han ga den første demonstrasjonen av ondes martenot i operaen i Paris 20. april 1928. I løpet av årene som fulgte holdt han konserter en rekke steder i Europa og USA.

Blant Martenots fremste elever var søsteren Ginette Martenot og Jeanne Loriod. Etter andre verdenskrig underviste han i instrumentet ved det tradisjonsrike konservatoriet i Paris.

Ondes martenot kunne bare kjøpes ved bestilling fra Martenots firma. I midten av 1970-årene ble det lansert en modell der radiorørene var erstattet av transistorer. Produksjonen sluttet i 1988. Totalt ble det produsert om lag 300 instrumenter. I nyere tid har det blitt utviklet digitale varianter av instrumentet.

Bruk

Ondes martenot står i en særstilling blant de tidlige elektroniske musikkinstrumentene. Ingen andre av disse instrumentene møtte tilsvarende interesse fra tidens komponister.

Franske komponister som Pierre Vellones, Edgard Varèse, Arthur Honegger, Darius Milhaud og Pierre Boulez skrev verker for instrumentet. Under verdensutstillingen i Paris i 1937 ble Olivier Messiaens spesialskrevne verk Fête des belles eaux fremført av et ensemble bestående av seks ondes martenot. Instrumentet er også sentralt i Messiaens Turangalîla-Symphonie fra 1948.

Den svevende lyden fra Martenots instrument har blitt brukt til effekter og musikk i en rekke fjernsynsserier og filmer, deriblant David Leans storfilm Lawrence of Arabia fra 1962.

Instrumentet har også blitt benyttet innen popmusikken. Jonny Greenwood spiller instrumentet på flere av sangene til den britiske gruppen Radiohead.

Norge

Ondes martenot var det første elektroniske musikkinstrumentet som ble introdusert i Norge. Det skjedde i september 1928, da Maurice og Ginette Martenot holdt to konserter i Nationaltheatret i Oslo. I august 1937 ble instrumentet spilt av deres elev Darius Cittanova i forkant av filmvisninger ved Saga kino i Oslo.

En av dagens fremste utøvere, Cynthia Millar, spilte ondes martenot ved fremføringen av Messiaens Turangalîla-Symphonie under Ultimafestivalens åpningskonsert i Oslo Konserthus i 2015. Millar brukte også instrumentet på en plateinnspilling av dette verket som hun gjorde sammen med Bergen Filharmoniske Orkester i 2012.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jean Laurendeau. Maurice Martenot, luthier de l’électronique. Montréal: Louise Corteau / Croissy-Beauborg: Dervy-Livres, 1990.
  • Richard Orton og Hugh Davies. «Ondes martenot». I Stanley Sadie, red. The New Grove Dictionary of Music and Musicians. 2. utg. New York: Macmillan, 2001. Bind 18, s. 408–409.
  • Dorien Schampaert. The Ondes Martenot Network in the Twenty-First Century: The Co-Construction of the Ondes Martenot and its Users. Doktoravhandling, The University of Leeds, School of Music, 2018. http://etheses.whiterose.ac.uk/24298/1/PhD%20Thesis%20by%20Dorien%20Schampaert.pdf (oppsøkt 22.07.2019).
  • Frode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:10. Trondheim: NTNU, 2017.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg