Omlyd er en vokalforandring som består i at en vokal i en trykksterk stavelse blir helt eller delvis lik vokalen i den følgende trykklette stavelsen. Omlyd er beslektet med fenomenet vokalharmoni, som blant annet forekommer i finsk og tyrkisk. Men det skiller seg fra dette fenomenet ved at i omlyd blir en rotvokal (vokalen i roten til ordet) påvirket av en vokal i et etterfølgende affiks, mens i vokalharmoni er det rotvokalen som styrer vokalendringen i de etterfølgende affiksene.

Faktaboks

Etymologi
av tysk Umlaut

Omlyd er en fjernassimilasjon og forekommer i en rekke språk. I nordisk skjelner man gjerne mellom i-, u- og a-omlyd som inntraff på overgangen mellom urnordisk og norrønt språk.

Ulike typer omlyd

Ved i-omlyd, som er utbredt også i andre germanske språk enn de nordiske, blir vokalen foran nærmet til den høye fremre tungestillingen, slik at á (å) går over til æ, a til e, o til ø, u til y, og au til ey (øy), for eksempel látiR til lætr, gastiR til gestr, domian til døma, fullian til fylla, lausian til leysa (løysa). Vi finner spor av dette i moderne norsk som i bøyningene bok – bøker, stor – større, lang – lengre, og i avledninger som full – fylle, tom – tømme. Jamfør også bøyninger i engelsk man – men og tysk Mann – Männer, Stadt – Städte.

Ved u-omlyd (eller w-omlyd) blir vokalen rundet, slik at maguR blir mǫgr (måg), barnu blir bǫrn (og på dansk børn), singwan blir syngva (synge). Både i-omlyd og u-omlyd opptrer særlig fra slutten av vikingtiden.

Ved a-omlyden, som er noe eldre, senkes i til e og u til o, for eksempel wira til verr (mann) og hurna til horn. A-omlyden er særskilt utpreget i vestnordisk, og den har skapt dobbeltformer som skudd – skott, og norsk kolle mot svensk kulle.

Den jamningen (vokaljamningen) som finnes i norske målføre, særlig i trøndersk, er også en slags omlyd, for eksempel gatu til gutu og viku til vuku.

Historikk

Ordet omlyd ble først brukt av Friedrich G. Klopstock, som brukte det også om det vi nå kaller avlyd og brytning. Jacob Grimm gav ordet dets nåværende betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg