omgangsskole

Omgangsskole var en skoleform som ble brukt i Norge etter at den første skoleloven ble vedtatt i 1739. Skolegangen i områder med spredt bebyggelse ble ivaretatt på stedets gårder, og ulike gårder var vertskap fra gang til gang, derav begrepet omgangsskole.

Skoleloven påbød skolegang for alle barn fra fylte sju år, og barna skulle gå på skole i minst tre år. Skoleåret skulle vare i minst tre måneder. Ettersom befolkningen i Norge bodde spredt, var det ikke rom for faste skolebygninger i distriktene. De ulike gårdene inngikk som oftest i en bestemt omgangsskolekrets. Læreren var enten stedets lokale prest, eller en talentfull eldre elev som presten hadde pekt ut. Skoledagen ved omgangsskolen bestod av lesing av religiøs litteratur, og det var Erik Pontoppidans forklaring av Martin Luthers katekisme som var skolens hovedbok.

I 1827 kom en ny skolelov som fastslo at det burde være minst en fastskole i hvert prestegjeld, og at man ellers stod fritt til å velge om man skulle ha omgangsskole eller ikke. Loven sa imidlertid at man skulle ha fast skole på steder hvor det var et verk eller bruk med minst 20 skolepliktige barn. Der skulle verket eller bruket holde skole. Den første skolestatistikken i Norge (1837) viste at det var ca. 7000 allmueskoler i landet, med ca. 175 000 barn. Av disse gikk 87 prosent i omgangsskole, 8 prosent i fastskole og 5 prosent gikk ikke på skole i det hele tatt. Selv om det var 320 prestegjeld i Norge, var det bare 200 allmueskoler. Disse skolene lå i 138 prestegjeld, og det var derfor 182 prestegjeld som ikke hadde fått fastskole, slik loven påbød.

Loven om Almueskolen paa Landet (1860) fastslo at skolen skulle holdes i et eget bygg. Imidlertid vet man at det ikke ble opprettet fastskoler med en gang, og skoleprotokollene fra siste halvdel av 1800-tallet kan vise at omgangsskoler var i bruk flere tiår etter at almueskoleloven ble vedtatt. Skoleprotokollen for Øystese, for eksempel, viser at Rykknes krets fortsatt var inndelt i omgangsskole i 1865. Skolen ble holdt hos de som drev gårdsbruk uten å drive gården selv (oppsittere), og skoleåret var inndelt i fire forskjellige perioder.

I år 1900 var antallet barn som gikk i omgangsskole redusert til 1 prosent.