Olivenbastardskilpadder kommer inn mot kysten av Costa Rica for å legge egg av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

olivenbastardskilpadde

Olivenbastardskilpadder kommer opp på stranden for å legge egg, et fenomen som kalles arribadas.

Arribadas
Av /Shutterstock.

Olivenbastardskilpadde er en reptilart i familien havskilpadder. Det olivengrønne ryggskjoldet blir inntil 71 centimeter langt. Den er verdens mest tallrike havskilpadde, men bestanden er sårbar på grunn av ødeleggelse av ynglestrender, drukning i fiskeredskap, forurensning og andre årsaker. Det har blitt registrert en tilbakegang på omtrent 30 prosent. Arten finnes i tropiske deler av Stillehavet, Det Indiske hav og Atlanterhavet. De største ansamlingene av eggleggende hunner finnes i India og Mexico. I Nord-Atlanteren er den funnet til Storbritannia. Den er i hovedsak et rovdyr, som tilbringer det meste av livet i relativt grunne kystnære områder.

Faktaboks

også kjent som:

Lepidochelys olivacea

engelsk navn Olive ridley sea turtle

Beskrivelse

Den er en relativt liten havskilpadde. Ryggskjoldet er nokså flattrykt og hjerteformet og kan bli inntil 71 centimeter langt. Fargen er olivengrønn, mens bukskjoldet er grønnhvitt eller grønngult. Hodet er bredt og har konkave sider slik at det ovenfra ser ut trekantet. Snuten er kort og bred. Hannens hale er lang og stikker ut bak ryggskjoldet. Hunnens hale er vesentlig kortere. Hannens bukskjold er i tillegg konkavt. Voksne dyr veier vanligvis 25–46 kilogram.

Utbredelse

Arten finnes i tropiske områder av Stillehavet og Det indiske hav fra Mikronesia, Japan, India og Arabia til nordlige deler av Australia og sørlige deler av Øst-Afrika. I Atlanterhavet forekommer den langs vestkysten av Afrika til kysten av Sør-Amerika fra Venezuela til Brasil. I det østlige Stillehav kan den påtreffes fra Galapagos til California. Dessuten opptrer den tilfeldig i Det karibiske hav nord til Puerto Rico.

I Europa er den påvist sporadisk nord til Storbritannia. På verdensbasis regner man med at den forekommer langs kysten av mer enn 80 nasjoner. De viktigste strendene for egglegging er i Odisha i India (Gahirmatha og munningen av Rushikulya og Devi) med 150 000 til 200 000 hunner hvert år og Playa Escobilla i Oaxaca på vestkysten av Mexico med over 1 000 000 hunner.

Habitat

De mest foretrukne leveområdene er grunne havområder (20–50 meters dybde) i bukter og laguner samt i korallrev. Som regel har den tilhold mindre enn 15 kilometer fra kysten, men den kan også treffes i åpent hav.

Status

Selv om den er verdens mest tallrike havskilpadde, har IUCN klassifisert den som sårbar. Det er observert en global tilbakegang i bestanden på 28–32 prosent i løpet av én generasjon. En av de viktigste truslene mot arten er ødeleggelse av strendene hvor den legger egg, som følge av turisme og urbanisering. Forurensning, ikke minst plast i havet, er en annen faktor.

Svært mange eksemplarer ender opp som bifangst ved fiske eller reketråling. For eksempel omkom 100 000 eksemplarer i fiskeredskaper i Odisha i India i perioden 1993–2003. Selv om kjøttet ikke blir betraktet som en delikatesse, har den blitt sterkt beskattet av mennesker, ikke minst på grunn av velsmakende egg.

Andre trusler er pattedyrs og fuglers predasjon av egg og unger, kollisjon med båter, klimaendringer og økende mengde kunstig belysning nær yngleplassen som fører til at nyklekte unger ikke finner veien ut til havet. I store kolonier med høy tetthet er det heller ikke uvanlig at hunnene tilfeldigvis ødelegger andre hunners reir og egg når de graver egen reirgrop. Flere prosjekter er satt i verk for å verne om arten og dens yngleområder.

Føde

Arten er i hovedsak et rovdyr. Særlig gjelder dette unge individer. Føden består av krabber, snegler, østers, kråkeboller, maneter og fisk. Noe alger inngår også i dietten.

Reproduksjon

I likhet med den atlantiske bastardskilpadden har også denne arten såkalte arribadas, det vil si at tusener av hunner samtidig kommer opp fra sjøen for å legge egg. Hunnene kommer som regel sent på ettermiddagen mens sjøen flør. Vanligvis bruker hun ikke mer enn en time på eggleggingen og er vel tilbake i sjøen før det blir lavvann. Tidspunkt for egglegging varierer geografisk og kan forekomme i alle årets måneder, men som regel om våren og forsommeren på henholdsvis den nordlige og sørlige halvkule.

Det kan synes som egglegging særlig forekommer i perioder med sterk vind. Reiret er flaskeformet, med en dybde på 48–55 centimeter. Hver hunn kan legge to og stundom tre kull i samme sesong. Et normalt kull består av rundt 100 egg (30–168). Eggene er hvite, runde og har et bløtt skall. Diameteren er 38–45 millimeter. Ungene klekkes etter 45–62 dager. Egg som utvikles ved temperaturer høyere enn 31–32 grader celsius utvikler seg til hunner. Ved 28 grader eller lavere blir det bare hanner. Mellom disse ytterpunktene klekkes en blanding av de to kjønn. Nyklekte unger har et ovalt ryggskjold som er 37–50 millimeter langt. De veier 12–23 gram og er svarte eller gråsvarte. Enkelte hunner legger egg årlig, mens andre har lengre sykluser.

Man antar at hunnene returnerer for å legge egg på den samme stranden som de selv ble født. Maksimal levealder er oppgitt til 50 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg