Olavsskjegg, bregneart i småburknefamilien. 10–15 cm lang, med gaffeldelte blad. Undersiden dekkes etter hvert helt av rødbrune sporehoper. Olavsskjegg er vanlig på kalkfattige bergarter i lavere strøk av landet. Det er trolig fargen på undersiden av bladene som har gitt den navnet olavsskjegg, for etter tradisjonen skulle helgenkongens skjegg være rødbrunt. Allerede på 1700-tallet ble dette navnet opptegnet av biskop Gunnerus. Olavsskjegg ble brukt i folkemedisinen mot sår og byller og ved benbrudd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.