oktogon

Oktogon betyr åttekant og brukes innen arkitekturen om en bygning med åttekantet grunnplan. Betegnelsen er også brukt som egennavn; for eksempel oktogonen, om det åttekantede høykoret i domkirken i Trondheim (reist ca. 1183–1210).

Faktaboks

uttale:
oktogˈon
etymologi:

av okto- og -gon

av latin: octagonum/octogonum oggresk: okta = åtte, gonía = hjørne, vinkel

Oktogonen i Nidarosdo­men har en ir­re­gulær planform, men ligger symmetrisk om en horisontal lengdeakse. Her sto Hel­lig Olavs helgenskrin med hans kis­te inntil 1537. Et forbilde kan ha vært det oktagonale høykoret i fødselskirken i Betlehem. Viktige hovedmål er dessuten de samme for oktogonen og Kristi gravrotunde i Jerusalem.

I Norge skal det være bygget omlag 80 kirker med oktogonal planform. En rekke av kirkene er oppført etter typetegninger, blant annet av arkitektene Christian Grosch, Hans D. Linstow og Sven Aspaas.

Utenlandske eksempler

  • Kei­ser Neros åttekantede sal (bankettsal) i hans Roma-pa­lass «Det gyldne hus» (Domus Aurea, 64–68 evt., arkitekt Celer og Severus).
  • Det utvendig åttekantede, innvendig sirkulære mausoléum i keiser Diokletians palass i Split (påbegynt i 295 evt.).
  • Keiser Konstantins baptisterium (fra 325 evt.) i Laterankirken i Roma.
  • Keiser Konstantins kirke i Antiokia i det daværende Syria, idag Tyrkia, 327–341, kalt «den gyldne oktogon».
  • Keiser Konstantins fødselskirke i Betlehem (ca. 333–39) med åttekantet høykor, senere forandret.
  • Bap­tisteriet i S. Tecla i Milano (midten av 300-tallet).
  • Him­melfartskirken i Jerusalem (slutten av 300-tallet).
  • S. Lorenzo Maggiore i Milano (slutten av 300-tallet – begynnelsen av 400-tallet) med åttekantet keisermausoleum (idag San Aqui­li­no).
  • Philipkirken i Hierapolis (Pamukkale) i det nå­værende Tyrkia (tidlig på 400-tallet).
  • Baptisteriet i Ravenna (ca. 400–450).
  • Martyrkirken Qal’at Si’man i Syria (ca. 480–90).
  • Guds Mors kirke på Garizim-fjellet nord for Jerusalem (484).
  • Klosterkirken Mâr Gabriel i Qartamin i det nåværende Irak (ca. 512).
  • Baptisteriet i Riva S. Vitale, Sveits (ca. 500).
  • Georgs­kir­ken i Izra (Zorah i Syria, 515).
  • Sergius- og Bacchus­kir­ken i Konstantinopel (527).
  • S. Vitale i Ravenna (526–47).
  • Klippedomen i Jeru­salem (688–691).
  • Karl den stores kirke i Aachen (792–805, tegnet av Odo fra Metz, idag del av domkirken).
  • Kirken i Aachen ble imitert i Ottmarsheim i Frankrike og i Nijmegen i Nederland, begge påbegynt tidlig på 1100-tallet.
  • Baptisteriet i Firenze (nåværende arkitektur fra 1000–1100-tallet).
  • Oktogonen i katedralen i Ely (1322, William Hurley).
  • Karlshofkirken i Praha (1377–).
  • Østre del av grunnplanen i San Maria del Fiore (domkirken) i Firenze (ca. 1357–1418, arkitekt er kanskje Fran­cesco Talenti og Giovanni di La­po Ghini).
  • Abbot’s Kit­chen – frittliggende kjøkkenbyg­ning av stein – i Glas­ton­bury, Somerset i England (andre halvdel av 1300-tallet).
  • Kuppeldelen i S. Maria della Pace i Roma (1500–1504, arkitekt Donato Bramante).
  • Mare-kirken i Lei­den i Nederland (1639–49, arkitekt A. von Gravesande).
  • Öster­malmskirken i Stock­holm (1658–1737).
  • Markus­kirken i Berlin (1848–1855, arkitekt A. Stüler).

Norske eksempler

  • Arendals gamle kir­ke (ca. 1670, revet).
  • Vrådal kirke (1686, revet i 1887).
  • Hos­pi­talskirken i Trondheim (1705–1706, arkitekt byggmester Johan Chr. Hempel) av pa­nelt tømmer, har vært ek­sempel for mange senere åttekan­tede trekirker.
  • Bakke kirke (1714) av panelt tømmer.
  • Røros kirke (1779–84, arkitekt Peder Ellensen eller også Pe­ter Leonard Neu­man(n), av pusset mur.
  • Klæ­bu kirke (1789, arkitekt L. L. Forset).
  • Sør-Fron kirke i Gud­brands­dalen (1786–1787, arkitekt Sven Aspaas) av pusset mur.
  • Stor-Elvdal kirke i Østerdalen (1807–1809, arkitekt Sven Aspaas) av panelt laftet tømmer.
  • Vang kirke i Hedmark (ca. 1816, arkitekt Sven Aspaas).
  • Flekke­fjord kirke (1833, arkitekt H. D. F. Linstow) av panelt tømmer.
  • Tolga kirke (1840, arkitekt Rasmus Aspaas).
  • Trefoldighetskirken i Oslo (1853–1858, arkitekt Alexis de Cha­teauneuf, fullført av Wilhelm von Hanno).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg