Oksidativ dekarboksylering, biokjemisk prosess som består i at karbondioksid, CO2, avspaltes fra en α-ketosyre, R-CO-COOH (hvor R = radikal), samtidig som det skjer en oksidasjon. Resultatet blir R–CO–S–CoA, en koenzym A-forbindelse av en syre med ett karbonatom mindre.

Reaksjonen består av flere delprosesser og er ganske komplisert. I tillegg til CoA inngår koenzymet NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) og de tre prostetiske gruppene flavin-adenin-dinukleotid, tiamin-pyrofosfat og liponsyre. De enkelte trinn er katalysert av spesifikke enzymer som sitter bygd inn i et stort kompleks. Dette sikrer effektiv viderelevering av mellomproduktene.

Den biologiske betydning ligger hovedsakelig i følgende omstendigheter: 1) Ved oksidativ dekarboksylering overføres pyrodruesyre, som er sluttproduktet ved aerob nedbrytning av glukose, til acetyl-koenzym A, som så inngår i nye viktige reaksjoner og spesielt kan innføres i sitronsyresyklus, slik at stoffet til slutt kan forbrenne fullstendig i organismen. 2) I sitronsyresyklus undergår α-ketoglutarsyre en oksidativ dekarboksylering. 3) Ved deamineringen av aminosyrer oppstår α-ketosyrer, som igjen undergår oksidativ dekarboksylering, hvilket er en nødvendig forutsetning for den videre omsetning og nedbrytning av disse stoffer i organismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.