Oksidativ dekarboksylering, biokjemisk prosess som består i at karbondioksid, CO2, avspaltes fra en α-ketosyre, R-CO-COOH (hvor R = radikal), samtidig som det skjer en oksidasjon. Resultatet blir R–CO–S–CoA, en koenzym A-forbindelse av en syre med ett karbonatom mindre.

Reaksjonen består av flere delprosesser og er ganske komplisert. I tillegg til CoA inngår koenzymet NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) og de tre prostetiske gruppene flavin-adenin-dinukleotid, tiamin-pyrofosfat og liponsyre. De enkelte trinn er katalysert av spesifikke enzymer som sitter bygd inn i et stort kompleks. Dette sikrer effektiv viderelevering av mellomproduktene.

Den biologiske betydning ligger hovedsakelig i følgende omstendigheter: 1) Ved oksidativ dekarboksylering overføres pyrodruesyre, som er sluttproduktet ved aerob nedbrytning av glukose, til acetyl-koenzym A, som så inngår i nye viktige reaksjoner og spesielt kan innføres i sitronsyresyklus, slik at stoffet til slutt kan forbrenne fullstendig i organismen. 2) I sitronsyresyklus undergår α-ketoglutarsyre en oksidativ dekarboksylering. 3) Ved deamineringen av aminosyrer oppstår α-ketosyrer, som igjen undergår oksidativ dekarboksylering, hvilket er en nødvendig forutsetning for den videre omsetning og nedbrytning av disse stoffer i organismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.