oksidativ dekarboksylering

Oksidativ dekarboksylering er en biokjemisk prosess som består i at karbondioksid, CO2, avspaltes fra en α-ketosyre, R-CO-COOH (hvor R = radikal), samtidig som det skjer en oksidasjon. Resultatet blir R–CO–S–CoA, en koenzym A-forbindelse (CoA-forbindelse) av en syre med ett karbonatom mindre.

Faktaboks

uttale:
oksˈidativ dekarboksylˈering

Reaksjonen består av flere delprosesser og er ganske komplisert. I tillegg til CoA inngår koenzymet NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) og de tre prostetiske gruppene flavin-adenin-dinukleotid, tiamin-pyrofosfat og liponsyre. De enkelte trinnene er katalysert av spesifikke enzymer som sitter bygd inn i et stort kompleks. Dette sikrer effektiv viderelevering av mellomproduktene.

Biologisk betydning

Den biologiske betydningen ligger hovedsakelig i følgende omstendigheter:

  1. Ved oksidativ dekarboksylering overføres pyrodruesyre, som er sluttproduktet ved aerob nedbrytning av glukose, til acetyl-koenzym A, som så inngår i nye viktige reaksjoner og spesielt kan innføres i sitronsyresyklus, slik at stoffet til slutt kan forbrenne fullstendig i organismen.
  2. I sitronsyresyklus undergår α-ketoglutarsyre en oksidativ dekarboksylering.
  3. Ved deamineringen av aminosyrer oppstår α-ketosyrer, som igjen undergår oksidativ dekarboksylering, noe som er en nødvendig forutsetning for den videre omsetning og nedbrytning av disse stoffene i organismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg