Oksepeis.
Oksepeis fra Valdres som mangler selve svøpen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En okspeis er et statusvåpen som først og fremst ble brukt av stodderkongene (bygdevekterne). Oksepeisene ble tvunnet sammen av peniser av okser. I endene hadde de holker av messing eller annet metall. I holken i den tynneste enden var det gjerne en løkke for å feste lærremmer, som kunne ende i en knute. Disse remmene var ikke særlig lange.

Faktaboks

Også kjent som

oksetamp

Bruken

Oksepeis.
Oksepeis fra Budalen i Trøndelag. Den er en av de mest komplette som finnes, men det er muligens brukt tykke lærreimer i stedet for oksepeniser.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Stillingen som stodderkonge var i enkelte bygder i funksjon så sent som på begynnelsen av 1900-tallet. En av hans viktigste oppgaver var å jage tatere og andre omreisende uten hjemstavnsrett ut av bygda. Oksepeisen kunne være et effektivt middel når uønskede personer skulle jages. Den hadde en pisk ytterst, men farligere var metallholken hvis man brukte oksepeisen som en kølle. Man holdt da i den tynne enden og slo med det tunge håndtaket (som kunne være fylt med bly). I flere bygder er det sagn om stodderkonger som har drept omfarende folk med oksepeis.

Det er også tradisjon om at vanlige bønder kunne brukte oksepeisen som forsvarsvåpen når de var ute og kjørte med hest. Noen utsagn går også ut på at den ble brukt som svøpe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg