Oksens bendelorm (Taenia saginata), en art av ekte bendelormer (underklasse Eucestoda). Dette er den vanligste bendelorm hos mennesker, som er hovedvert, mens kveg er mellomvert. Oksens bendelorm er vanligvis 4 - 10 meter lang, men kan også bli over 12 meter. Den kan leve i mer enn 10-15 år. Ormens hode (scolex) har fire sugeskåler.

Kroppen består av en lang serie med ledd. De inneholder både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Egg fra oksens bendelorm kommer ut fra tarmen hos mennesker når ormens siste ledd avsnøres. Leddene er isstand til å kravle små distanser der de havner. De kan leve mange måneder i det fri. Kveg får eggene i seg på beite på steder som kan være forurenset av menneskeekskrementer. Kveget kan også få i seg eggene fra forurenset vann, og måker kan spre eggene uten at de klekker i deers tarm.

Hos mellomverten kveg klekker eggene til små larver som borer seg gjennom tarmveggen ved hjelp av kroker eller haker. De transporteres med blod og lymfe og fester seg i drets muskulatur. Der kan det utvikles en cyste eller tinte (arten kalles også oksetintens bendelorm) på ca. 1 cm diameter. Inne i cysten dannes bendelormens hode. Mennesker får tintene i seg ved å spise infisert storfekjøtt enten rått eller dårlig stekt. Der løses cyntene opp, og bendelormens hode fester seg i tarmveggen. 

Utbredelse

Oksens bendelorm har en meget stor utbredelse på verdensbasis, men forekommer relativt sjelden i Norge. Larvene drepes når kjøttet kokes, eller etter en tid i en fryseboks. Man kan bli smittet ved å spise rått kjøtt utenlands. 

Infeksjon fører til en sykdom som kalle taeniasis. Symptomene er nokså uspesifikke og vasnkelige å diagnostisere. Det finnes medisin for behandling mot oksens bendelorm.

Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.