Okkasjonalisme var en filosofisk retning på 1600-tallet. Descartes' radikale dualisme mellom ånd og materie gjorde det nærmest umulig å forstå hvordan legeme og sjel kunne påvirke hverandre.

Okkasjonalismen er et forsøk på å løse dette problemet uten å oppgi dualismen. Den antar at vekselvirkningen mellom legeme og sjel formidles av Gud. En tilstand i legemet, for eksempel et ytre sanseinntrykk, blir en tilfeldig årsak, anledning (causa occasionalis) for Gud til å fremkalle en tilsvarende tilstand i sjelen. Gud blir slik den sanne årsak (vera causa) til denne sjelstilstanden. Omvendt sørger Gud for at sjelelige impulser og tilstander formidles til kroppen, for eksempel fra en viljeimpuls eller beslutning til ytre handling.

Okkasjonalismen ble grunnlagt av Arnold Geulincx og Nicolas Malebranche. De overførte tankegangen til forholdet mellom årsak og virkning overhodet. Det blir da Gud som direkte er årsak til enhver begivenhet, men fordi vi ikke iakttar Guds inngrep, tror vi at den ene begivenhet bevirker den andre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.