Ojibwa, også forvansket til chippewa, algonkintalende indiansk folk i USA og Canada; holdt opprinnelig til i skogområdet nær Lake Superior og Lake Huron. Omkring 1640 var deres territorium begrenset til St. Mary-elven og nærmeste omegn. Senere, etter som pelshandelen utviklet seg, bredte de seg vestover og nordover. Noen slo seg ned på slettelandet og gikk over til å livnære seg av bisonjakt til hest. Flertallet fortsatte imidlertid å basere seg på det opprinnelige næringsgrunnlaget, som var jakt, fiske og sanking.

Leirer eller landsbyer på 10–40 wigwamer (neverkledde hus) utgjorde gjerne den største sosiale enhet. Hver slik lokalgruppe stod under lederskap av et overhode eller høvding. Ojibwa var organisert i en rekke totemistiske klaner, og det var klantilhørigheten som bandt dem sammen i en etnisk enhet. Ekteskapsforbindelsene mellom gruppene tjente også til å vedlikeholde den språklig-kulturelle enheten.

Ojibwa har klart seg bedre enn mange andre indianske folk i det moderne Amerika. Deres totale antall ved begynnelsen av 2000-tallet (inklusive uregistrerte) kan anslås til nærmere 300 000. Under ulike navn, bl.a. chippewa og anishinabe ('opprinnelig menneske', deres eget navn på seg selv), holder de til i statene Michigan, Minnesota, Wisconsin, North Dakota og Montana i USA (noe over 100 000). Resten, altså flertallet, bor i Canada.

En del ojibwa forsøker å opprettholde en livsstil basert på jakt, fangst og ikke minst villrissanking, mens andre kombinerer slik virksomhet med lønnsarbeid. Den tradisjonelle måten å livnære seg på har stor symbolverdi. Mange steder har de satt i gang tiltak for å beskytte naturressursene, bekjempe arbeidsløshet og revitalisere språket og kulturen, bl.a. gjennom opprettelse av skoler. På noen reservater er spillekasinoer en inntektskilde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.