Obiter dictum er uttalelser i rettsavgjørelser som ikke er nødvendige for begrunnelsen av domsresultatet i den konkrete saken. Det er først og fremst Høyesteretts bruk av domsgrunner som betegnes obiter dictum. Et obiter dictum kan forekomme der prinsipielt vanskelige spørsmål reiser seg uten at løsningen er av direkte relevans for det endelige domsresultatet, men hvor Høyesterett likevel velger å bemerke hvordan spørsmålet kan tenkes løst.

Faktaboks

Uttale
ob'iter diktum
Etymologi
Av latin obiter, ‘i forbifarten’, og dictum, ‘sagt’
Også kjent som

i flertall obiter dicta

Ulike typer obiter dictum

Eldre dommer

Obiter dictum i gamle dommer forbindes ofte med det som er blitt kalt 'slengbemerkninger'. Den vanligste typen av den slags obiter dicta er der retten i løsningen av et rettspørsmål tar reservasjoner mot andre tilfeller, som «andre rettsspørsmål som ligner på det foreliggende, må løses annerledes». Et eksempel er den såkalte Taksteindommen i Høyesterett i Retstidende 1972 s. 965. Her ble en huseier gjort objektivt ansvarlig for skade som følge av at en takstein falt ned fra taket og traff en forbipasserende. Førstvoterende dommer uttalte imidlertid videre at «[J]eg vil tilføye at jeg intet vil ha uttalt om hvordan løsningen ville ha blitt dersom man hadde måttet legge til grunn at en særdeles sterk vind hadde blåst ned takstenen.»

Ny bruksmåte

Obiter dictum har skiftet karakter de siste tiårene. Uttalelsene handler langt oftere enn før om prinsipielle rettsspørsmål, og brukes gjerne til å stake opp kursen på rettsområder som er uklare.

Denne nye bruksmåten henger sammen med den endrete rollen som Høyesterett fikk gjennom domstolsreformene på 2000-tallet, så vel toinstans-prinsippet i straffesaker som redusert ankeadgang i sivile saker. Lovendringene gjorde at Høyesterett nå kan konsentrere seg mer om de store linjene fremfor å måtte ta stilling i enhver henseende til sivile rettstvister av liten prinsipiell betydning eller til alle rettsspørsmål i en straffesak.

Med det fikk Høyesterett klarere rollen som rettsutvikler; rollen supplerer virksomheten til Stortinget som lovgiver – vel og merke i rettsspørsmål som ikke er blitt løst tilstrekkelig klart gjennom lovverket.

Obiter dictums rettskildevekt

Selv om obiter dicta ikke er nødvendige for domsresultatet, har de rettskildevekt, de mest prinsipielle av dem til dels betydelig vekt. Det må antas at når Høyesterett i våre dager velger å komme med slike tilleggsbemerkninger, så er premisset nøye gjennomtenkt. Ikke desto mindre vil et obiter dictum i mindre grad fungere som rent prejudikat for fremtidig rettsanvendelse enn hva dommens ratio decidendi vil gjøre, det vil si de avgjørende domsgrunnene. Især ide nye formene for obiter dictum vil tjene som indikasjon på hvilken retning domstolene kommer til å følge i senere saker.

Vekten vil være langt mindre for de gammeldagse obiter dictum, men disse er likevel ikke helt irrelevante for rettsforståelsen.

Den endelige rettskildemessige vekten kan ikke bestemmes generelt. Man må se an den aktuelle rettsavgjørelsen, både hvor grundig obiter dicta er utformet, hvor prinsipielle de er, og hvor overbeviseende de er. Videre vil det spille en rolle om Høyesterett enstemmig kommer med vedkommende obiter dictum eller om bare noen av dommerne gjør det. Dissens svekker vanligvis vekten, både for dommens ratio decidendi og for dens obiter dictum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg