Nøkken

Theodor Kittelsens tegninger har i stor grad preget nordmenns oppfatning av nøkken i moderne tid.

Av /Nasjonalmuseet.
Nøkken han sjunger paa Bøljen blaa
Nøkken han sjunger paa Bøljen blaa (tegning datert etter 1900)
Av /Nasjonalmuseet.

Nøkken er et vesen som ifølge norsk folketro holder til i elver, innsjøer, brønner og tjern. Nøkken er kjent for å lokke folk til drukningsdøden. Han kan ifølge folketroen skape seg om til for eksempel en hest, en vakker mann eller en trestokk. Man kan verge seg mot nøkken ved å nevne han ved navn. Da mister han sin makt. Når nøkken skriker, varsler det at et menneske skal drukne. Nøkken skal være særlig farlig etter solnedgang.

Faktaboks

Etymologi
norrønt nykr ‘nøkk, vasstroll; flodhest’, av urgermansk *nikwus ‘vassånd’, av indoeuropeisk *neigʷ- ‘vaske’
Også kjent som
nykken (nynorsk)

Den norske versjonen av nøkken er mest kjent fra folkeviser og sagn. Kunstneren Theodor Kittelsens bilder og tegninger av nøkken har spilt en stor rolle for hvordan nordmenn oppfatter at vesenet ser ut. Nøkken har også vært en vanlig skremselsfigur for barn. Han skulle hindre barn fra å gå nær innsjøer, tjern og elver eller holde seg unna fremmede hester.

Troen på skikkelser som ligner på nøkken har eksistert i mange land og til mange tider. Nøkken har lignende navn i flere germanske språk. På tysk heter han «nix», på svensk «näck» og på engelsk «nicker».

Historiske kilder

Nøkken er nevnt i islandske Landnámabók fra 1100-tallet. Her stiger en grå hingst opp fra sjøen. Nøkken er også beskrevet av den svenske presten og historikeren Olaus Magnus i boken Historien om de nordiske folkene fra 1550-tallet. Her står det at når nøkken viser seg kommer noen til å drukne. De fleste skildringene av nøkken kommer fra sagn og memorater i tradisjonssamlinger fra 1800- og 1900-tallet. Nøkken opptrer også i Asbjørnsens og Moes eventyrsamlinger.

Egenskaper

Utseende

Gutt på hvit hest

Gutt på hvit hest, fra 1890–1909

Gutt på hvit hest
Av .

Nøkken har blitt beskrevet som en mann med langt hår, skjegg og digre øyne. Det skal sikle og dryppe fra skjegget hans.

Nøkken er kjent for å kunne skape seg om. Han kunne ta form av en hvelvet båt, en skrikende fugl, smykker, en okse eller en vakker kvinne.

Ifølge gammel folketro viste han seg ofte som en hest, og gresset stille ved vannkanten. Når barn eller voksne satte seg på ryggen til hesten hoppet den i vannet og druknet ofrene. Nøkken ble også kalt straumhesten. I svensk tradisjon var et annet navn for nøkken vattenhäst.

Nøkken kunne også opptre som en kjekk mann. I et sagn fra Eidskog sto en jente og vasket klær i en elv. En ung mann steg opp av vannet. Han var vakker som en prins. Jenta ble forfjamset og ble dratt under. Siden hadde ingen sett henne.

Beskyttelse

Når nøkken var i ferd med å dra noen under vann, kunne offeret beskytte deg ved å si navnet hans. Da slapp nøkken offeret, stupte ned i vannet og forsvant.

Nøkken var særlig farlig etter solnedgang. Kom folk til et stille vann etter solnedgang kunne de beskytte deg ved å si «Nykk, nykk! Nål i vatn. Jomfru Maria kastet stål i vatn. Du søkk! Eg flyt!»

Varskrik

Ifølge tradisjonen måtte nøkken ha et menneske hvert år. Skjebnen bestemte hvem det var som skulle drukne. Den som skulle dø hørte gjerne nøkken hyle før det skjedde. Skriket ble kalt varskrik. Skriket kunne høres ut som jamring og klynking fra et menneske i dødsangst.

Selv om den som skulle dø ble reddet fra drukningsdøden i første omgang, slapp han ikke unna. «Timen er kommen, men ikke mannen!» ropte nøkken. I sagnene er gjerne mannen som tilsynelatende blir reddet tørst, og ber om å få drikke vann. Når han drikker vann, dør han.

Læremester

I likhet med fossegrimen og huldrene kunne nøkken ifølge folketroen lære folk kunsten å spille fele. Ved fosser og elvestryk kunne man lytte til tonene hans og gjøre dem til sine egne. For å få høre musikken måtte man noen steder gå til vannet tre torsdagskvelder på rad og kaste et kjøttstykke i vannet. Det var risikabelt å lære seg felespill av nøkken. Noen mente at den som lærte, solgte sjelen sin til djevelen.

Folkediktning, litteratur og kunst

Harpans kraft
Nøkken og harpespilleren i en illustrasjon til en svensk variant av balladen Villemann og Magnhild. Balladen finnes i flere varianter i Norden. Harpespillet til Villemann tvinger nøkken til å gi Magnhild fra seg og hun overlever.
Av .

I balladen Heimo og nøkken skaper nøkken seg om til en kjekk, kristen ridder som lokker en ung jente. Jenta dreper han med et knivstikk i hals og hjerte.

I balladen Villemann og Magnhild er hovedpersonen Magnhild klar over at det er hennes skjebne å drukne i elva. Når hun faller i vannet forsøker nøkken å dra henne ned. Harpespillet til Villemann tvinger nøkken til å gi henne fra seg og hun overlever.

Johan Sebastian Welhaven beskrev vesenet i diktet Nøkken. Nøkken er også nevnt i Arne Garborgs Haugtussa. I 1904 kom Theodor Kittelsens ikoniske bilde av nøkken i serien Troldskab. Bildet har formet mye av nordmenns oppfatning av hvordan nøkken ser ut.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hodne, Ørnulf (1995): Vetter og skrømt i norsk folketro. Oslo: Cappelen.
  • Bø, Olav (1987): Trollmakter og godvette: Overnaturlege vesen i norsk folketru. Oslo: Det Norske Samlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg