Nålebinding er en teknikk for å fremstille tekstiler av tråd, ved hjelp av en nål, der det sys løkker i hverandre med ulike sting. Nålebindingen kan utføres med over hundre ulike typer sting. Teknikken er gammel og har vært brukt både i og utenfor Europa.
Nålebinding utføres i dag primært i miljøer med interesse for vikingtidens tekstiler. De fleste som nålebinder, vil oppleve teknikken som langsommere enn hekling og strikking.
Løkkene sys i løkken under hverandre i samme rad. På denne måten dannes et sammenhengende stoff. Nålebindingen kan utføres på mange måter og karakteriseres ved sin fleksibilitet og styrke. I motsetning til strikking og andre teknikker med løkker kan den ikke rakne, og den er dermed tidkrevende å rekke opp ved feil underveis. Nålen kan være enkel og grov, laget i tre og bein.
De eldste eksemplene på nålebundne arbeider i Norden er fra vikingtiden, men det er lite trolig at de er laget her. Enkelte av stingene som brukes i nålebinding, gjør at det ferdige arbeidet lett forveksles med strikkede tekstiler. Dette har bidratt til at det er mye uklarheter rundt både strikkingens og nålebindingens eldre historie.
I Norge ble nålebinding brukt til fremstilling av strømper, votter og luer. Dette var også de plaggene som tidlig ble strikket. En del bevarte plagg viser kombinasjoner av de to teknikkene, for eksempel i form av sokker med nålebundet fot og strikket skaft.
Funnet av en vott datert cirka år 1000 evt. i Gamlebyen i Oslo er opphav til det som i dag er kjent som Oslostinget. Dette er en av de enkleste nålebindingsvariantene, og den er dermed mindre tidkrevende enn andre teknikker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.