nyttefunksjon

For at en nyttefunksjon skal kunne representere en forbrukers preferanser, må følgende betingelser være oppfylt:

• Fullstendighet: Forbrukeren er i stand til å ta et valg mellom alle mulige kombinasjoner av goder.
• Transitivitet: Hvis en forbruker foretrekker kombinasjon 1 av goder fremfor kombinasjon 2, og kombinasjon 2 fremfor kombinasjon 3, foretrekker han også kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 3.
• Kontinuitet: Dersom en forbruker foretrekker kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 2 med mindre av alle goder, og kombinasjon 3 med mer av alle goder fremfor kombinasjon 1, vil det alltid finnes en blanding av kombinasjon 2 og 3 som forbrukeren finner akkurat like verdifull som kombinasjon 1.

Dersom disse tre betingelsene holder, vil det eksistere en nyttefunksjon som kan representere en forbrukers preferanser.

I tillegg til disse er det vanlig å anta ytterligere betingelser som gjør nyttefunksjonen lettere å jobbe med:

• Grådighet: Forbrukerens nytte er alltid stigende i alle goder. Det innebærer at forbrukeren foretrekker kombinasjoner av goder med mer av et gode, alt annet likt.
• Streng kvasikonkavitet: Hvis en forbruker er likegyldig i valget mellom to kombinasjoner, vil han alltid foretrekke en blanding av disse to kombinasjonene fremfor en av dem. Dette innebærer at konsumenten ønsker et variert forbruk.
• Glatthet: Nyttefunksjonen gjør ingen brå hopp og kan deriveres to ganger.

Dersom disse betingelsene holder, kan forbrukerens oppførsel betegnes som nyttemaksimerende: Forbrukeren velger den kombinasjonen av goder som gir det høyeste nivået av nytte.

• mikroøkonomi