Nyttefunksjon, matematisk funksjon innenfor samfunnsøkonomi som beskriver en forbrukers preferanser. En nyttefunksjon tilordner et nyttenivå til enhver kombinasjon av goder som inngår i funksjonen.

Nyttefunksjoner brukes i økonomiske modeller fordi de er en enklere representasjon av en forbrukers preferanser.

Nytte forstås som forbrukerens tilfredsstillelse av sine behov. Nytte har ingen naturlig måleenhet og kan ikke observeres, og det nyttenivået som en nyttefunksjon tilordner, gir derfor ingen mening i seg selv.

En forbrukers preferanser beskriver hvilke kombinasjoner av goder en forbruker foretrekker. Eksempelvis kan en forbruker foretrekke 2 kg epler og 1 kg appelsiner fremfor 1 kg appelsiner og 2 kg epler. En slik måte å beskrive preferanser på er svært tungvint siden en må beskrive hva forbrukeren foretrekker i valget mellom alle mulige kombinasjoner av goder.

Under visse betingelser kan en forbrukers preferanser representeres ved en nyttefunksjon, som sorterer alle mulige kombinasjoner av goder i henhold til hva forbrukeren foretrekker. Det vesentlige er derfor ikke nyttenivået i seg selv, men at en nyttefunksjon kan brukes for å rangere alle kombinasjoner av goder.

For at en nyttefunksjon skal kunne representere en forbrukers preferanser må følgende betingelser være oppfylt:

  • Fullstendighet: Forbrukeren er i stand til å ta et valg mellom alle mulige kombinasjoner av goder.
  • Transitivitet: Hvis en forbruker foretrekker kombinasjon 1 av goder fremfor kombinasjon 2, og kombinasjon 2 fremfor kombinasjon 3, foretrekker han også kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 3.
  • Kontinuitet: Dersom en forbruker foretrekker kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 2 med mindre av alle goder, og kombinasjon 3 med mer av alle goder fremfor kombinasjon 1, vil det alltid finnes en blanding av kombinasjon 2 og 3 som forbrukeren finner akkurat like verdifull som kombinasjon 1.

Dersom disse tre betingelsene holder, vil det eksistere en nyttefunksjon som kan representere en forbrukers preferanser.

I tillegg til disse er det vanlig å anta ytterligere betingelser som gjør nyttefunksjonen lettere å jobbe med:

  • Grådighet: Forbrukerens nytte er alltid stigende i alle goder. Det innebærer at forbrukeren foretrekker kombinasjoner av goder med mer av et gode, alt annet likt.
  • Streng kvasikonkavitet: Hvis en forbruker er likegyldig i valget mellom to kombinasjoner, vil han alltid foretrekke en blanding av disse to kombinasjonene fremfor en av dem. Dette innebærer at konsumenten ønsker et variert forbruk.
  • Glatthet: Nyttefunksjonen gjør ingen brå hopp og kan deriveres to ganger.

Dersom disse betingelsene holder, kan forbrukerens oppførsel betegnes som nyttemaksimerende: Forbrukeren velger den kombinasjonen av goder som gir det høyeste nivået av nytte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.