nykonseptualisme

Gardar Eide Einarsson, Untitled Wallpainting (Total Revolution), 2001
/BONO.
Lisens: Vernet verk

Artikkelstart

Nykonseptualisme er en retning innen samtidskunsten. I internasjonal sammenheng blir begrepet neo-conceptualism brukt med mye den samme mening som postkonseptualisme, altså som en kunstretning og -teori som har utspring i 1960- og 70-årenes konseptkunst.

Nykonseptualisme i norsk kunst

I norsk kunsthistorie har begrepet hatt en mer bestemt bruk, om en generasjon kunstnere som etablerte seg fra slutten av 1990-årene. Kunstnere som Matias Faldbakken, Marius Engh og Gardar Eide Einarsson, alle tilknyttet det progressive galleriet STANDARD (OSLO), markerte seg med en intellektuelt orientert kunstpraksis med referanser til sentrale konseptkunstnere som Mel Bochner, Lawrence Weiner og Sol LeWitt, og postkonseptualister som Cady Noland og Steven Parrino. Trioen ble gitt merkelappen nykonseptualister av kritikeren og kuratoren Jonas Ekeberg i en artikkel i Morgenbladet i 2003, som slik introduserte begrepet i norsk kunst.

Også andre på 1990- og 2000-årenes kunstscene kan knyttes til nykonseptualisme-begrepet, som Snorre Ytterstad, Lina Viste Grønli og den norsksvenske duoen Ingrid Book og Carina Hedén. Typisk for de nykonseptualistiske kunstnerne er bruken av tekst og readymades, appropriasjon av allerede eksisterende bildemateriale, og en politisk orientering med kritikk av samfunnsmessige og kunstinstitusjonelle forhold.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg