Nyevangelisme, kristen vekkelsesretning, oppstod i Sverige midt på 1800-tallet. Den betoner ensidig evangeliet på bekostning av loven og forkynner nåden uten å kreve anger og bot. Den skjelner ikke mellom forsoning og rettferdiggjørelse, men lærer at hele verden er rettferdiggjort ved Kristi død. Retningens fremste representant var C. O. Rosenius. Dens forsoningslære ble utformet teologisk av P. P. Waldenström. Nyevangelismen kom til Norge i 1870-årene, representert av bl.a. klokker Johannes Jørgensen og legpredikant P. G. Sand. De haugiansk pregete vekkelseskretsene i Norge avviste den nyevangeliske forkynnelsen fordi denne la for lite vekt på loven og boten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. august skrev Thomas Lollike

Hei! Jeg vil gjøre oppmerksom på en feil i artikkelen om nyevangelismen, den kristne vekkelsesretningen på 1800-tallet. Rosenius var ikke en representant for nyevangelismen. Dette har blant annet Wisløff tilbakevist i sin kirkehistorie, det er riktig at han ble anklaget for det. Nå har jeg ikke Wisløff sin kirkehistorie foran meg, men forsetter gjerne en dialog for å argumentere for meg, om det skulle være :-)

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.