nydyrking

Nydyrking er å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite, eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord.

Faktaboks

Også kjent som

jorddyrking, nybrott, nyrydning

Sosial og økonomisk betydning

Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonaløkonomisk og næringsøkonomisk betydning. Først og fremst har nydyrking økt landets matproduksjonskapasitet, men det har også gitt grunnlag for nye bruk (bureising), og styrket næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier og så videre. Nydyrking utgjør 20 000 til 25 000 dekar per år.

Ulike former for nydyrking

Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift.

Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet harves eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng.

Begrensninger

Forskrift om nydyrking inneholder de bestemmelser som gjelder for nydyrking. Nydyrking kan bare skje på grunnlag av planer som er godkjent av kommunen. Forskriften sier at det må tas hensyn til natur- og kulturlandskap, herunder hensynet til biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Nydyrking av myr er i utgangspunktet ikke tillatt, men det finnes en del unntak fra denne bestemmelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg