Nydyrking, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite, eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord.

Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonaløkonomisk og næringsøkonomisk betydning. Først og fremst har nydyrking økt landets matproduksjonskapasitet, men det har også skaffet grunnlag for nye bruk (bureising), og styrket næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør 20 000–25 000 dekar per år.

Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift.

Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet harves eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.