Nummerskilt, kjennetegn for biler, gjerne kalt bilskilter, har fastsatt størrelse og form. Skiltet følger kjøretøyet.

Statens vegvesens trafikkstasjoner og enkelte bilforhandlere utleverer kjennemerker gjennom et elektronisk system. I Norge kunne man inntil nylig ikke velge sifre eller bokstaver selv. Man kan heller ikke velge størrelse på skiltet, siden det er fastsatte størrelser for de ulike kjøretøyene.

  • De vanlige skiltene har svarte bokstaver og tall på hvit bunn.
  • Prøveskilt kan være røde med hvite tall og bokstaver. Denne typen overlates bilforhandlere på årsbasis. De kan også være selvklebende røde med svarte tall og bokstaver og påført dato. Slike skilt lånes ut av trafikkstasjonene.
  • Militære skilt er gule med svarte tall. Skiltene for diplomatiet er blå med bokstavene CD og et femsifret tall i gult der de to første tallene angir ambassaden.
  • Varebiler i klasse 2, det vil si med totalvekt over 2200 kg, registrert etter 1986 har grønne skilt med svarte bokstaver.
  • Kjøretøyer som kun brukes utenfor offentlig vei, kan ha svarte skilt med gule tegn.

Nummerskiltet har to bokstaver. Bokstavene angir hvor kjøretøyet første gang ble registrert.

Biler har fem sifre. Skiltet på andre motorkjøretøyer og på tilhengere har fire sifre. Prøveskiltet har to eller tre sifre.

Siden 15. juni 2017 har det vært mulig å søke om personlig kjennemerke for eget kjøretøy. Merket er gyldig i en gitt periode på ti år. Det er regionvegkontoret som mottar og behandler søknaden.

Bilen skal ha ett skilt foran og ett bak, og det bakre skal være belyst under kjøring etter mørkets frembrudd.

For kjøring i utlandet må kjøretøyet også ha nasjonalitetsskilt. Dette er hvitt og ovalt med svart skrift.

Om kjennemerket er tapt eller stjålet må det meldes hos Politiet, som attesterer tapsmeldingen. Deretter tar man med tapsmelding og vognkort del 2 til en trafikkstasjon hvor man kjøper nytt kjennemerke. Man får ikke de samme sifrene på det nye skiltet.

Når man får nytt skilt kan det være at man må melde fra til noen. Det kan være et bomselskap hvor man har registrert bombrikke eller nettbanken hvor man har avtalefaktura for årsavgiften.

Skadet kjennemerke skal innleveres til trafikkstasjon for utskifting. Man får da et skilt med de samme sifrene. Dette kan ta noen dager.

Før 1. april 1971 hadde hvert fylke sin egen kjenningsbokstav foran nummeret. Unntaket var Oslo, som fra 1958 brukte seks sifre uten bokstav foran.

Fra 1993 til 1. mai 2012 var det i tillegg til kjennetegnet obligatorisk med en oblat som kvittering for blant annet betalt årsavgift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2015 skrev Hans Cappelen

Det bør framgå av artikkelen at kjennetegn er et overordnet begrep for veldig mye mer enn bilskilt.

1. oktober 2015 svarte Guro Djupvik

Nå har jeg presisert. Takk for innspill!

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.