Nummerplan, system for tildeling av anropsnummer for de enkelte brukere og tjenester i et telenett.

Hvert land har sin egen nummerplan for svitsjede nettverk, og hos Den internasjonale teleunionen (ITU) har hvert land fått tildelt sitt unike landsnummer, slik som 47 for Norge.

Tidligere var de nasjonale nummerplanene gjerne fastsatt slik at runde serier av numre ble tildelt de enkelte telefonsentralene i nettverket. Fjernsentralene kunne få tildelt de første sifrene, dvs. store serier, mens underliggende regionale og lokale fikk tildelt påfølgende sifre og dermed sine egne mindre serier innenfor respektive fjernsentral-serier. De siste sifrene ble tildelt endesentralene for tildeling til brukerne. Større bedrifter har gjerne fåtte egne serier til sine hussentraler.

Eksempelvis for nr 047 67 53 1299 så gav 67 peking til Bærum, 53 til Stabekk og 1299 ble fordelt mot abonnentene. Sifferet 0 som "prefiks" brukes for å angi at påfølgene tall er et spesialnummer, i dette tilfellet landsnummeret for Norge (unødvendig å bruke for innenlandske anrop).

Visse numre reserveres for særskilte tjenester, og internasjonalt er nødtjenester tildelt samme numre; 111, 112 og 113.

Nummerplanen gir grunnlag for dirigering av et anrop gjennom nettverket langs en rute via sentraler frem til ønsket mottaker. I en sistevei vil anropet koples via hovedsentalene og deretter ned til endepunktet. Men der det går mange anrop, f.eks. mellom to regionale sentraler, kan det fastsettes en tverrvei for direkte oppkopling, samtidig som sisteveien fortsatt kan nyttes dersom det blir overbelastning av anrop på tverrveien.

Siden de vanlige nummerseriene var knyttet til spesifikke sentraler, så var de også knyttet til gitte geografiske områder rundt sentralene. I de eldre elektromekaniske sentralene fungerte samtaleoppkoplingene direkte styrt av som representerte numrene. Moderne datamaskinstyrte sentraler trenger ikke slike knytninger; - de kan utveksle mer sofistikert informasjon seg imellom for å kople samtaler, slik at den geografiske tilhørigheten for numrene kan oppheves. Dette er nå tatt i bruk.

Men det er ulemper med numre som ikke har fast geografisk tilhørighet, siden mottakere, - slik som nødtjenester, ikke straks kan se hvilket område det anropes fra. Dette oppleves særlig for anrop fra Internett-telefoner (VoIP), der brukerapparatene lettvint kan flyttes uten at det offentlige telefonnettet kjenner til det.

Særskilte nummerplaner er av Den internasjonale teleunionen tilordnet de enkelte nettverk for ulike tjenester, slik som gitt i rekommandasjonene E.164 for telefon og ISDN, X.121 for offentlige datanett, F.69 for teleksnettet og E.212 for landmobile nett (som GSM). For de mobile nettverken oppbevares abonnentens nummer i SIM-kortet og sendes inn til nettet som IMSI –meldinger (International Mobile Subscriber Identity).

For Internett fastsettes prinsippene for de 32 bit lange IP-adressene og systemet for domene – navn av organisasjonen Internet Assigned Numbers Authority (IANA). IP-adressene presenteres vanligvis på den mer lesbare formen slik som 210.66.145.173. Oppgavene til IANA utføres i praksis av Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) under kontrakt med Department of Commerce i USA. Regionale og lokale Internettmyndigheter tildeler de enkelte adresser innenfor fordelte blokker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. august 2009 skrev Gunnar Sanderud

Denne artikkelen er vel litt vel "historisk" orientert?

11. august 2009 svarte Halvor Bothner-By

All teknologi har en historisk utvikling som forklarer dagens status. Er det noe informasjon du savner i artikkelen?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.