nummerplan

Tidligere var de nasjonale nummerplanene fastsatt slik at en runde serier av numre ble tildelt de enkelte telefonsentralene i nettverket. Fjernsentralene fikk tildelt de første sifrene, mens underliggende regionale og lokale sentraler fikk tildelt påfølgende sifre. De siste sifrene ble tildelt endesentralene for tildeling til brukerne.

Nummerplanen gir grunnlag for dirigering av et anrop gjennom nettverket langs en rute via sentraler frem til ønsket mottaker. Eksempelvis for nummer 047 67 53 1299 (et fiktivt nummer) så indikerer 47 at nummeret er i Norge, 67 gir peking til Bærum, 53 til Stabekk og 1299 er fordelt til abonnenten. Sifferet 0 som «prefiks» brukes for å angi at påfølgende tall er et spesialnummer, i dette tilfellet landsnummeret for Norge (som er unødvendig å bruke for innenlandske anrop).

Større bedrifter har gjerne fått egne serier til sine hussentraler.

Visse numre reserveres for særskilte tjenester, for eksempel nødnumre.

Siden de vanlige nummerseriene var knyttet til spesifikke sentraler, så var de også knyttet til gitte geografiske områder rundt sentralene. Moderne datamaskinstyrte sentraler trenger ikke slike knutepunkt. De kan utveksle mer sofistikert informasjon seg imellom for å kople samtaler, slik at den geografiske tilhørigheten for numrene oppheves.

Særskilte nummerplaner er tilordnet de enkelte nettverk for ulike tjenester, slik som gitt i rekommandasjonene E.164 for telefon og ISDN, X.121 for offentlige datanett, F.69 for teleksnettet og E.212 for mobile nett (som GSM). For de mobile nettverkene oppbevares abonnentens nummer i SIM-kortet og sendes inn til nettet som IMSI-meldinger (International Mobile Subscriber Identity).

For internett fastsettes prinsippene for de 32 bit lange IP-adressene og systemet for domenenavn av organisasjonen Internet Assigned Numbers Authority (IANA).

Regionale og lokale internettmyndigheter tildeler de enkelte adresser innenfor fordelte blokker.

• telefoni
• kommunikasjonsteknologi