Den første menneskeskapte genetiske modifiserte organismen var resultatet av et samarbeid mellom den amerikanske biokjemikeren Herbert W. Boyer og den amerikanske medisinske forskeren Stanley N. Cohen. De forsøkte å skape et rekombinant DNA-molekyl som replikerte (kopierte) seg naturlig slik at nye bakterieceller også inneholdt det rekombinerte DNA-et. Dette ville bety at man kun trengte å gjennomføre metoden hos en naturlig forekommende bakteriepopulasjon som etter genspleisingen ville dele seg og føre til nye generasjoner med genmodifiserte bakteriepopulasjoner. De to forskerne møtte flere utfordringer, og både løsningen og starten på samarbeidet kom da de begge deltok på et møte om plasmider.
Boyer og Cohen oppdaget at de kunne spleise gener på bakterieplasmid, DNA-et som finnes hos blant annet bakterier. Da DNA-et som eksisterer som et plasmid er skilt fra det kromosomale DNA-et (arvestoffet) til bakterier, har det også evnen til å replikere uavhengig av DNA-et på kromosomet. I tillegg oppdaget de at plasmidet som helhet måtte inneholde gener som var sentrale for bakterienes overlevelse for at det rekombinerte plasmidet skulle beholdes og replikeres under celledelingen. Dette løste de ved å utføre genspleisingen med et plasmid som allerede inneholdt gener som førte til antibiotika-resistens. Ved å senere dyrke opp disse bakteriene i et miljø som inneholdt antibiotika, overlevde kun de bakteriene som var et resultat av en suksessfull DNA-rekombinering.
Når milepælen ved å produsere en selv-replikerende genmodifisert bakterie var nådd, forsøkte Boyer og Cohen å bevise at det var mulig å overføre genetisk materiale på tvers av arter. De fikk til å overføre et DNA-fragment fra en Stafylokokk-bakterie til en E. coli-bakterie. Senere brøt de enda en barriere ved å overføre DNA-fragmenter fra en Sørafrikansk frosk til en E. coli-bakterie. Da Boyer og Cohen først hadde funnet en fungerende metode for genspleising, ble den raskt tatt i bruk av flere selskaper. Selv om allmennheten var skeptiske og til og med redde for kloning og metodene var omstridte, ble dette starten på utviklingen av bioteknologi-bransjen.
Forskere som arbeidet med de nye genspleisings-metodene innså tidlig potensialet for å bruke teknologien i sykdomsbehandling. Både nyoppstått sykdom og medfødte mangeltilstander kunne i enkelte tilfeller behandles ved å overføre humane gener til bakterieceller som produserte for eksempel insulin, hormonet som mangler helt eller delvis ved diabetes. Humant insulin ble tilgjengelig i 1982 som et resultat av en samarbeidsavtale mellom firmaene Eli Lilly and Company og Genentech hvor Boyer var en av grunnleggerne. I de etterfølgende årene har metodene blitt en dagligdags del av forskningsverdenen. Det har og blitt produsert flerfoldige GMO-organismer som har ført til fordeler for mennesker i form av blant annet korn som tåler innsektsmidler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.