Fra høsten 1920 trakk krisen i verdensøkonomien Norge med i fallet. Prisene falt, og bedriftene fikk en merke en stupende etterspørsel og store overskuddslagre, og handelen mellom landene skrumpet kraftig inn. I Norge kom en tredjedel av flåten til å ligge i opplag i 1921. Krisene meldte seg i tur i 1920-årene. En bedring meldte seg i siste del av 1920-årene, men den store bankkrisen i 1929 slo hardt inn over Norge i 1930-årene, før krisen var overvunnet rundt 1935. De svarte årene var 1921, 1926–1927 og 1931–1934.
Siste del av 1930-årene betydde en ny økonomisk oppgangstid. Noe som forsterket den økonomiske krisen i Norge i 1920-årene var paripolitikken som tok strupetak på norsk eksporthandel, og begrenset veksten i de gode årene, og gjorde gjelda langt verre å bære for bedrifter, banker, kommuner og småbrukere. Resultatet var ikke bare at bedrifter og gårdbrukere gikk konkurs, men også en rekke banker, og kommuner måtte under statlig administrasjon. De tunge investeringene i elektrisitetsverk rammet både kommuner og lokale sparebanker.
I 1920 hadde Norge 192 forretningsbanker, i 1935 var tallet nesten halvert. Opp mot 50 000 gårder gikk under hammeren fra 1927 til 1936. Den norske industriproduksjonen sto fra 1920 til 1935 så å si stille. Det var ingen reell vekst, i sterk kontrast til årene 1905–1920. I 1933 slo krisa sterkt ut for industrien. Hvert tredje fagforeningsmedlem i Norge gikk arbeidsløs.
Noe av krisen for den norske industrien, var «hjemmelaget». Den nye paripolitikken som Nicolai Rygg, direktør ved Norges Bank, sto for, fikk negative virkninger. Forsøket på å holde en høy kronekurs svekket avsetningen av norske eksportvarer. Kronen ble bundet til gullstandarden og til det britiske pundet. Norsk treforedlingsindustri merket det snart da utenlandske kjøpere brøt sine kjøpskontrakter, og høvlet last, tremasse, cellulose og papir ikke kom ut. Union i Skien, som var en sammenslutning av tretten treforedlingsbedrifter, måtte skjære kraftig ned på produksjon, permittere arbeidere og søke å skru lønningene ned. Dette sparket i gang en storstreik. Slik historikeren Sverre Knutsen har påpekt, kom sviktende moderasjon eller dårlig bankhåndverk til å ramme norsk næringsliv. Lånelysten og risikoviljen hos norske banker fortsatte etter 1920 i tider da det var all grunn til å stramme inn. Dette førte flere banker inn i store tap og konkurser enn tilfellet hadde vært om forsiktighet og måtehold hadde fått råde grunnen.
Rasjonalisering og stordrift ble løsningen ut av krisen. Hydro valgte å gå inn i trusten under I. G. Farbenindustrie i 1927, tok i bruk Haber-Bosch-patentene og ved hjelp av nye metoder begynte produksjon av ammoniakk på Notodden. Ammoniakkfabrikken måtte legges ned etter få år. Flere norske storbedrifter ble lagt ut på billigsalg for utlendinger. Det gjaldt det norskeide aluminiumsselskapet NACO med bedrifter i Høyanger og Holmestrand og det norske teknologiselskapet Elkem, og det store nikkelverket i Kristiansand.
For norske politikere og myndigheter ble det viktig å forhindre for mange sammenslutninger og prisavtaler. Trustene skulle motarbeides. Prislovene av 1920 og 1922 og trustloven av 1926 tok sikte på å holde konkurransen oppe og sikre priser etter loven om tilbud og etterspørsel. I 1931 søkte Venstre-regjeringen å forhindre fusjonen mellom det norske Lilleborg og det britisk-nederlandske Unilever, men uten å lykkes. Dette førte til regjeringskrise.
Likevel var tilnærmingen til Hydro tidstypisk. Bedriftene søkte å innføre nye produksjonsmåter, senke kostnadene og utgiftene, redusere arbeidsstokken og lønnsutgifter og finne nye markeder. Standard- og masseproduksjon vant stadig større plass i industrien. Man søkte å overvåke, kontrollere og effektivisere arbeidsdagen til de ansatte. Det skulle bli færre tomme vendinger og tiden skulle utnyttes bedre, og mer skulle lages og skapes per time. Samlebånd, spesialiserte og disiplinerte arbeidsoperasjoner under oppsyn av kontrollører kom stadig flere arbeidere til å måtte leve under. Nå kunne dyre fagarbeidere erstattes av ungdom og kvinner uten fagopplæring som kunne lønnes mindre.
De som lyktes gjennom krisene, var bedrifter som greide å møte nye behov i markedet. Kunstsilke ble en suksess for treforedlingsbedrifter som Borregaard og Saugbrugsforeningen. Akers mekaniske verksted lyktes i å lage motorskip for norske redere som på den måten styrket sin konkurranseevne på verdenshavene. Den norske tramptrafikken mellom andre land med norske tankere, hadde stort hell med seg, og mange redere greide seg godt gjennom mellomkrigstiden.
Askim gummivarefabrikk fra 1920 slo seg opp blant annet ved å produsere bilringer i tiår med sterk økning i biler og motorisert trafikk. Folketallsøkningen i 1930-årene dro i gang boligbygging som gagnet snekkere og murere i mange byer, som igjen hadde gode ringvirkninger for for eksempel industri som laget sement og byggevarer. Møbelfabrikkene på Sunnmøre sto fram som enda en industrisuksess på 1930-tallet da en ny velstandsøkning meldte seg. Regionen nøt godt av folkelig aksept om å holde arbeidslønningene lave. Industribedrifter som framstilte elektriske maskiner og apparater som komfyrer og støvsugere, maktet å finne et stadig voksende marked.
Kommentarer (2)
skrev Anders Marthinsen
Jeg ser ikke at det fremkommer med tekstilindustrien i denne artikkelen med virksomheter som kommer på midten av 1800-tallet. Det er betydelig mye av industrihistorien og forståelsen mellom norske og engelske relasjonen som er bygget på det. Hvor briter kommer til Norge og starter fabrikker utfor Bergen og langs Akerselva.
Jeg har skrevet det slik, da dette er en del av læreplanmålet til videregående tredje året.
Industrielle revolusjon i Norge
Selv om Norge hadde utvikling på 1500 og 1600 tallet med sagbruk, bergverk og fiske var ikke landet blitt en moderne industristat enda. Det var England som var først. De hadde oppfinnelser og teknologi som de hadde forbud mot å selge til det som kunne være konkurrenter.
Tekstilindustrien vokste opp i tettsteder og kom til Norge på midten av 1800-tallet.
Utenlandske investorer fant gode forhold for industrietablering i Norge. Billig arbeidskraft og lett tilgjengelighet for vannkraft. De første tekstilfabrikkene ble etablert utenfor Bergen og langs Akerselva i Oslo i 1846.
Pengene, maskinene og kunnskapen kom fra England og Tyskland. De fant billige tomter og isfri havn som ga dem mulighet for handel og råvarer året rundt.
Bomull ble importert fra USA og Egypt. Arbeidskraften og villigheten til jobb var stor blant ungdom fra gårder, og de tok med seg synet på en arbeidsdag skulle være fra morgen til kveld fra gårdsdriftene.
Tettsted vokste frem rundt fabrikkene, og fikk boliger, skoler og institusjoner rundt. Lokalbefolkningen sørget for billig arbeidskraft og et marked med penger i omløp til sitt eget samfunn som ga dem større velferd, og produkter kunne kjøpes av alle. Slik som pris og etterspørsel er styrt rundt.
Rundt overgangen til 1900-tallet begynte flere norske industriarbeidere å stille krav om lønn og arbeidsvilkår. Fagforeningene vokste frem og bedre regelverk ble dannet.
1892 fabrikktilsynsloven vedtatt: forbudt å ansette barn under 12 år til fabrikkarbeid. Loven om 8-timers arbeidsdag ble innført i 1920.
I Norge førte den industrielle revolusjonen med seg store endringer, mye takket den evige kamp for en bedre tilværelse. Lønnsforhold og levekår har endret seg dramatisk i løpet av de siste 150 årene og ført frem til velferdssamfunnet som vi har i dag.
Industrieiere verden over flytter tekstilindustrien til land som ikke har hatt noe industri.
Kina, India og Bangladesh.
kilde: https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:183762/topic:1:183763/resource:1:145863
svarte Ida Scott
Hei! Tusen takk for kommentar og innspill. Denne artikkelen har, som du ganske riktig påpeker, flere mangler. Ny artikkel er bestilt fra fagperson, så vi skal nok få rettet opp i dette snart. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.