Ein veit ikkje sikkert når norrønt byrja å ta over for språk som vart snakka i desse områda frå før, men det er nærliggande å tru at det skjedde gradvis frå 800-talet, då dei første nordbuarane busette seg der. I ei oghaminnskrift på ein stein frå Bressay på Shetland, frå tiåra kring 900, er språket ei blanding av piktisk-gælisk språk og norrønt.
Desse språka kan ha sameksistert ei stund, men Historia Norwegie frå 1150–1200 gjev inntrykk av at den innfødde befolkninga på Orknøyane på den tida hadde vore borte i lang tid.
Norrønt ser ut til å ha vore det dominerande språket i dei følgjande hundreåra, men i seinmellomalderen gjorde Skottland seg gjeldande politisk i aukande grad, fram til øyane kom under skotsk styring på 1460-talet, og dermed også språkleg.
Det finst få kjelder til norrønt språk herifrå i denne perioden. Det finst ein del runeinnskrifter, og det er bevart diplom frå 1300- til 1500-talet. Språket i desse tekstane er ikkje særleg annleis enn tilsvarande tekstar i Noreg, og det er vanskeleg å sjå trekk som peikar mot norn.
Dette gjeld også tekstar som truleg kjem frå Orknøyane, men som vi berre kjenner frå islandske avskrifter, som skaldedikta Krákumál, Jómsvíkingadrápa og Málsháttakvæði.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.