nordmenn i Spania

Den norske sjømannskirken i Albir-Villajoyosa ble grunnlagt i 1996. Det finnes hele syv norske sjømannskirker i Spania.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Norge har lang tradisjon for kulturelle, politiske og økonomiske forbindelser med Spania. Norske vikinger kom til Spania på 800-tallet, og herjet blant annet i Sevilla i år 844. I 1258 ble prinsesse Kristina, kong Håkon Håkonssons datter, giftet bort til broren til kong Alfons 10 den vise. Fra og med 1800-tallet var flere nordmenn involvert i handel med Spania, blant annet med klippfisk. Flere nordmenn deltok som frivillige i internasjonale brigader under den spanske borgerkrigen (1936–1939).

Diplomatiske forbindelser ble formelt opprettet i 1905. Norge har i dag ambassade i Madrid, tre generalkonsulater og ni honorære konsulater i ulike byer i landet. Det er anslått at rundt én million nordmenn besøker Spania hvert år, og siden 1960-tallet har det vært vanlig for norske pensjonister å oppholde seg i Spania om vinteren.

Historie

Middelalderen

I 1258 ble prinsesse Kristina, kong Håkon Håkonssons datter, giftet bort til Felipe, broren til kong Alfons 10 den vise av Spania. Dette kan regnes som det første diplomatiske trekket mellom Norge og Spania. Kristina er antatt begravet i klosterkirken i Covarrubias nær Burgos.

Kristina Håkonsdatters reise til Spania i 1257–1258 for å gifte seg med Felipe, broren til kong Alfons 10 den vise av León og Castilla, var noe av den første diplomatiske kontakten mellom Norge og Spania. Håkon Håkonssons saga har en detaljert beskrivelse av reisen, da hundre rådgivere fra kongens hoff fulgte prinsessen. Paret ble gift i Valladolid 31. mars 1258. I Spania fikk det norske følget kjennskap til arbeidet med utformingen av et nytt spansk lovverk (Las Siete Partidas), som senere skulle påvirke utformingen av Magnus Lagabøters landslov.

Import og eksport på 1800- og tidlig 1900-tallet

Johan Sørensen (1830–1918) drev med trelast i Spania, og startet sammen med Julius Jakkheln og Georg Iversen et trelastselskap i Santander i 1850-årene.
Av .

På 1800-tallet var nordmenn i Spania oftest involvert i eksport-import særlig innen trelast, salt og klippfisk, og de bosatte seg mest i Nord-Spania (Santander, Bilbao), Barcelona, Valencia, Madrid og på Kanariøyene. Den første norsk-svenske konsulen i Bilbao (1855) var bergenseren Eilert Lund, som drev med import av klippfisk.

Fra slutten av 1850-tallet startet Johan Sørensen, Julius Jakkheln og Georg Iversen startet et trelastselskap i Santander. Det het La Compañía de Maderas og fungerte til 2008. Fra 1875 var Iversen norsk-svensk-visekonsul i Santander og senere også i Bilbao, mens Johan Sørensen var dansk konsul i Bilbao (1867–1871). Hovedkontoret flyttet i 1884 til Norge. Formuen som ble skapt på trelasthandelen i Spania førte blant annet til et offentlig bibliotek på Lysaker, Villa Fagerstrand og Villa Solares i Bærum og Uranienborgslottet i Oslo.

Johannes Kielland Sømme fra Stavanger jobbet også først for La compañía de Maderas, før han startet sitt eget mekaniske verksted i Bilbao. Hovedaktiviteten var relatert til fiskehermetikk. Fra 1906 til 1930 var Sømme norsk generalkonsul i Bilbao. JK Somme driver i 2020 fortsatt en hermetiseringsfabrikk i Spania.

Magnus Grønvold ble en pioner som spansklærer ved Oslo Handelsgym. For å lære spansk dro han til Spania i flere omganger i 1908 og 1911. Han skrev lærebøker, reiseskildringer, ordbøker og oversatte Don Quijote til norsk i 1916 (bind 1) og 1918 (bind 2).

Nordmenn i Spania drev også med import av frukt fra Spania til Norge, særlig rosiner og appelsiner fra Valencia. Fra 1894 til 1923 hadde Thoresens rederi faste avganger fra Valencia, og senere overtok Fred. Olsen & Co. I 1920-årene var det ti norske skipsanløp per dag, og på grunn av sosiale problem med sjømenn ble det grunnlagt sjømannskirke i Valencia fra 1925. Kirken ble ødelagt under den spanske borgerkrigen og nedlagt fra 1936.

Den spanske borgerkrigen (1936–1939)

Nordahl Grieg (foran) i Spania i 1936, under den spanske borgerkrigen.
Av .

Flere nordmenn deltok som frivillige i internasjonale brigader under den spanske borgerkrigen (1936–1939), selv om det var ulovlig ifølge europeisk nøytralitetspolitikk. De mest kjente var dikteren Nordahl Grieg, Nini Haslund Gleditsch, som hjalp til med å åpne to barnehjem i Oliva, og journalistene Gerda Grepp og Lise Lindbæk, som var krigskorrespondenter.

Turisme og migrasjon fra 1950- til 1980-årene

Mallorca var tidlig et vanlig vinteroppholdssted for nordeuropeiske kunstnere som led av dårlig helse. På 1930-tallet bodde for eksempel komponisten Fartein Valen der en periode.

Fra 1950-årene reiste norske kunstnere, redere, fabrikkeiere, offiserer, diplomater og sjømenn med familier på opphold til Spania. Det var restriksjoner på overføring av penger fra norske banker til andre land. De som hadde tjent penger i utlandet kunne fritt investere dem, men andre måtte ha legeattest for å kunne kjøpe hus i Spania på lovlig måte.

I 1959 bestemte Spanias diktator Francisco Franco og hans nye teknokratrådgivere at turisme skulle bli et satsingsområde for Spania. Turistene trengte ikke lenger å søke om visum. Turismen fra Norge til Spania startet på 1950-tallet med bussturer og charterfly til Mallorca i 1959.

Sommersesongen var den viktigste tiden for turismen, og skikken med å feriere langs kysten (veranear) ble stadig vanligere, ikke bare blant overklassen. Enkelte bedrifter tilbød ferieopphold for ansatte på feriesentre i Albir og Benidorm. Spanske pensjonister fra Madrid og Nord-Spania begynte å kjøpe leiligheter langs kysten. Senere samarbeidet offentlige og private interesser om å utvide til helårsturisme. Lavsesongen fra oktober og ut mars ble markedsført til spanske og internasjonale pensjonister som bodde billig på hotell og leiligheter. Etter hvert kjøpte europeiske pensjonister også feriebolig i Spania.

Nordmenn på jobb i Spania fra 1960-årene

Fra 1960-tallet flyttet det også noen nordmenn til Spania for å jobbe innen innen turistnæringen, helsearbeid og eiendomsformidling. Siden arbeidsledigheten i Spania var høy, og det var vanskelig å få arbeidstillatelse, startet noen egne bedrifter. Forsikringsagenten Jon Rokk flyttet til Villajoyosa på 1960-tallet og solgte tomter og fritidseiendommer til privatpersoner og institusjoner som Solgården. Jens K. Grüner-Hegge startet båtfabrikken Dracomar i El Campello utenfor Alicante med støtte fra Kåre Drangsholt i Draco Norge. Eric Berghoff bygget den store restauranten El Vikingo med svømmebasseng utenfor Alfaz del Pi.

Fra 1970-tallet flyttet noen norske oljefamilier til Spania og pendlet til jobb i Nordsjøen. I en periode hadde de gratis hjemreise mellom Nordsjøen og Spania, men de fikk ikke melde utflytting og måtte hele tiden skatte til Norge.

Færre nordmenn i Spania fra 1988 til 1994

Torrevieja er et populært feriested for nordmenn, og mange har helt eller delvis flyttet til området.

Spania ble med i EU i 1986. Konkurransen fra det åpne markedet i Europa gjorde at flere norskdrevne bedrifter i Alicante gikk konkurs i årene etterpå. Det forklarer nedgangen i nordmenn i Spania fra 1988 til 1994. Dårlig økonomi skyldtes forhold i både norsk og spansk økonomi.

Den norske krona ble i 1986 devaluert etter at oljeprisen falt til 10 dollar fatet. Boligrentene steg til 14–16 prosent og arbeidsledigheten økte i Norge. I 1991–1992 ble det bankkrise. Mange tusen nordmenn mistet hjemmene sine, og færre hadde råd til å investere i bolig i Spania. De som tidligere solgte eiendom fant andre jobber innen språkundervisning, salg og tjenester til nordmenn. Den norske skolen i Alfaz del Pi stod i fare for å bli stengt på grunn av for få elever.

Økt turisme og migrasjon fra 1990-årene

Fremskrittspartiet har særlig markert seg som det norske politiske partiet med en organisasjon blant nordmenn som oppholder seg mye eller bor fast i Spania. Her er daværende FrP-formann Carl I. Hagen på plass i Torrevieja, der han tilbringer flere måneder hvert år, sammen med FrPs nystiftede lokallag i 2003.
Av /NTB Scanpix.

Fra midten av 1990-tallet økte igjen antall nordmenn som kjøpte hus i Spania. Det norskfinansierte velferdstilbudet ble utvidet gradvis med flere skoler, kirker og i en periode flere sykehjem og noen rehabiliteringssentre. Etter 2018 er sykehjemmene nedlagt.

En viktig grunn til at mange nordmenn har kjøpt bolig og noen har flyttet til Spania har vært at landet var medlem av EU siden 1986. Siden Norge undertegnet EØS-avtalen ble det trygt å bo i to land samtidig på grunn av det europeiske helsesystemet og fri flyt-politikken av kapital, varer, tjenester og personer. En annen viktig grunn var rimeligere flybilletter gjennom flyselskapet Norwegian (fra 2002) som begynte å fly direkte fra norske byer til spanske byer.

Det finnes to sjømannsmisjonssentre med tre lokaliteter i Alicante: Olav Strømmes minnekirke ved Solgården i Villajoyosa, som ble støttet av Strømmestiftelsen kirkesenteret i Albir (Albir-Villajoyosa) og Sjømannskirken i La Siesta bolig-området i Torrevieja. Minnekirken åpnet i 1975. Siden 1998 var det sjømannsprest i Torrevieja, og i 2004 ble en egen norsk kirke åpnet.

De fleste nordmenn i Spania overvintrer langs kysten i Alicante, Malaga eller på Kanariøyene. En del har kroniske sykdommer. Dette kalles pensjonistmigrasjon. En del nordeuropeere som bor i Spania er også familier med barn. Det kalles livsstilsmigrasjon. De fleste som eier bolig i Spania oppholder seg der i ferier, men er ikke registrert som bosatt der.

Ved overgangen til 2020-tallet var det noen tusen nordmenn som jobbet i Spania, særlig i helsesektoren (fysioterapeuter, leger, sykepleiere og tannleger) og forskjellige former for salg (særlig eiendom). En del nordiske ungdommer jobber med telefonsalg til det nordiske markedet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aukrust, K. og Skulstad, D. 2014. Spania og vi. Nordmenn før oss. Novus Forlag.
  • Aubert, Wilhelm. 1969. Det skjulte samfunn, revidert utgave Pax.
  • Bergundhaugen, K. 2007. «Ta det litt tranquilo, en studie av liminalitet, ferierom og den norske velferdsstaten i Alfaz del Pi», upublisert MA-oppgave, Universitetet i Oslo.
  • Breivik, J.K. 2011. «Health migration from Norway to Spain – ambiguous belonging.» Ethnic and Racial Studies 35:9, 1-20.
  • Cardozo, A.E.L. 2018. «Mer enn sol og varme. Transnasjonale norske migranter i Alicante» (1965-2014) (upublisert doktoravhandling) Universitetet i Stavanger
  • Danielsen, K. B. Moen og A. Helset. 2004. «Transnasjonale og nasjonales eldreliv. En studie av stedet og hjemmets betydning i eldre år» i Andre bilder av «de andre». Transnasjonale liv i Norge, red Øivind Fuglerud. Pax, 33-63.
  • Dehli, F. (2005) Señor Lyng. Skald.
  • Grønvold, M. (1936) Bak de ville pyreneer. Et streiftog gjennom våre dagers Spania. Gyldendal.
  • Haug, B., Dann, G. M. S., & Mehmetoglu, M. 2006. «Little Norway in Spain: From tourism to migration», Annals of Tourism Research, 34(1), 202-222.
  • Helset, A., Lauvli, M., & Sandlie, H. C. 2004. «Norske pensjonister og norske kommuner i Spania», NOVA.
  • Jacobsen, J. K. S., Selstad, L., & Pedregal, A. M. N. 2009. «Introverts abroad? Long-term visitors' adaptations to the multicultural tourism context of Costa Blanca, Spain», Journal of Tourism and Cultural Change, 7(3), 190-202.
  • Moen, J. S. (2009) Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939. Gyldendal.
  • Myklebost, H. 1989. «Migration of Elderly Norwegians» i Norsk geografisk tidsskrift, 43, 191-213.
  • Skeie, E. 2012. Skinnende dager. Fortellingen om Solgården. Hacienda del Sol Costa Blanca 1972-2012. Alexandria Publishing.
  • Slapgaard, S. (2002) Krigens penn. Ein biografi om Lise Lindbæk. Gyldendal.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg