nordlig aniskjuke

I fersk tilstand lukter den sterkt av anis, enkelte ganger så mye at en kjenner duften før en oppdager soppen. I tillegg til duften er arten karakterisert ved ruglete sporer, noe som er sjeldent innen poresoppene, og det har vært antydet at dette, sammen med den sterke duften, har noe med insektspredning å gjøre.

Soppen ble opprinnelig beskrevet fra Saltdal i Nordland av presten Søren Sommerfelt i 1826. Den er bare kjent fra indre strøk av Østlandet, noen få indre fjordstrøk på Vestlandet og Saltdal, det vil si klimatisk kontinentale strøk med tørr og kald vinter og tørr og varm sommer. Dette til tross for selje vokser over hele landet. Årsaken til denne begrensete utbredelsen er ikke kjent, men det kan henge sammen med spredningen ved hjelp av insekter som tiltrekkes av den sterke anislukten..

I samisk kultur har soppen vært brukt som møllmiddel, og mange folkeslag i Sibir og Nord-Amerika har brukt soppen medisinsk. Slik bruk er ikke kjent fra Norge, dertil har soppen vært for sjelden.

• sopp
• kjuker