Nordisk rettskrivning er tilstrebelser etter å gjøre rettskrivingsprinsippene i de nordiske språkene så like som mulig. Dette har gitt utslag i noe felles normering.
Tanken om en nordisk rettskrivning var et utslag av skandinavismen på 1800-tallet. I 1869 ble det holdt et nordisk rettskrivningsmøte i Stockholm, der språkfolk, skolefolk og forfattere drøftet mulige reformer som kunne fjerne unødige forskjeller mellom dansk, norsk og svensk. På møtet deltok Henrik Ibsen, Knud Knudsen og Jacob Løkke fra Norge. Møtet vedtok flere endringer som blant annet Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson tok i bruk. Siden er flere av dem tatt opp i offisiell rettskrivning, for eksempel å for aa.
Allerede Ivar Aasen jevnførte norsk ordforråd med svensk og stilte opp mange eksempler på et fellesskap som han tok et visst hensyn til i arbeidet med å utforme landsmålet. Før ham hadde Henrik Wergeland vært inne på det samme og tatt opp enkelte svenske ord som han fant uttrykksfulle. I mellomkrigstiden tok foreningene Norden opp tanken om nordisk språksamarbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.