nordamerikanske urfolks kunst- og håndverkstradisjoner

En totempæl er en treskulptur. Hos urfolk på nordvestkysten kan de bli gigantiske, opptil 15–20 meter høye. I relieff og rundskulptur viser de stiliserte dyrefigurer med motiver fra myter og sagn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

totempæl av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Veggmaleri fra Kauaua, New Mexico tilhører anasazi-tradisjonen. Maleriet er ment å fremkalle regn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Nordamerikanske urfolk - Kunsthåndverk, veggmaleri av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

De forskjellige amerikanske urfolkene er kjent for spesialiteter innenfor håndverk og kunst. Nordvestkysfolkene var, og er, fremragende treskjærere. Hopi og de andre pueblofolkene er berømte for sitt pottemakeri. Kulturer fra California og folk med bosted i ørkenen nådde en svært høy standard i kurvmakerarbeid. Navahoenes sølvarbeider og vevde tepper er blitt viktige eksportartikler. Tekstilprodukter er også viktige artikler i Mexico og Guatemala, det området som i prekolumbiansk tid representerte det ypperste i amerikansk monumentalarkitektur, skulptur, freskomalerier og pottemakeri.

I de nordlige og østlige traktene var og er bjørkenever et særdeles viktig materiale, og ikke minst de algonkintalende folkene, som for eksempel ojibwa, ble mestere i å fremstille kunstferdige bruksartikler i never. Mest kjent er den såkalte «kanadiske» kanoen, som i dag finnes over hele verden – i glassfiber- eller plastimitasjon.

I øst ble også treskurden dyrket, blant annet i forbindelse med de hemmelige selskapenes opptreden ved viktige anledninger. Den dag i dag holdes tradisjonen med tilvirkning av tremasker ved like. Både i skogsområdet og på slettelandet ble kunsten å tilberede hjorteskinn et særmerke. Vamser, bukser, leggings og mokasiner ble laget av bløtt, semsket skinn som først ble dekorert med oppsplittede og fargede pinnsvinpigger – senere pyntet med innviklede perlebroderier.

Kunsten å fremstille fjærpryder av ørnefjær nådde sitt ypperste på slettelandet i andre halvdel av 1800-tallet, men er i dag en ferdighet som holdes ved like over et større område, idet både broderte vamser og fjærkroner har antatt karakter av et slags fellessymbol på tvers av de ulike folkene, som finner anvendelse ved fellesfester og sammenkomster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg